En bok på
100 sider har ofte mer innhold enn en bok på 500 sider er min erfaring. Det
hadde også debutboken til Mikkel Vika som er en novellesamling på 108 sider og
inneholder 10 noveller. Novellesamlingen ble utgitt i 2016 og forlaget Vigmostad
og Bjørke som jeg har fått et lesereksemplar fra, beskriver den slik:
«Nowa Huta er en novellesamling
om menneskeskjebner i flere østeuropeiske land og kampen for å overleve i
kjølvannet av kommunismens fall. Nowa Huta, eller «det nye stålverket», er
navnet på en arbeiderbydel i Kraków, et kommunistisk propagandaprosjekt.»
FOTO:
NIKOLAJ JONAS BLEGVAD
Bildet av
forfatteren er en kopi fra
en artikkel her på NRK.no der han blir presentert sammen med seksten andre av
høstens debutanter:
«Vika vokste opp i Tønsberg og bor i
dag på Nesodden. Han er utdannet samfunnsviter, arbeider som saksbehandler i
Patentstyret, har tidligere vært redaksjonsassistent i Bergensavisen og
praktikant ved Norges ambassade i Estland.»
En av
novellene som gjorde sterkest inntrykk på meg er Alle vil til Auschwitz. Temaet
er foreldre som forlater sine barn for en jobb i et annet land. Faren som er
bygningsarbeider må ta farvel til sin lille datter som skal bo hos moren hans.
Moren til datteren er også reist:
«Mamma skal på hotell, sa vi. Hun
reiste ut for å vaske hotellrom, den lille jenta aksepterte at hun dro. Vi vinket
bak sperringene, kunne ikke følge henne lenger. Hun satt på skuldrene mine, så
moren forsvinne i køen av andre mødre og fedre. Alle smilte, til sine barn.
Tilgjorte bevegelser med munnen, de bar i seg en gråt. Vi satt i bilen, tiden
jobbet imot oss. Den lille stemmen spurte, hvor skal mamma på ferie? Til et
land som heter Irland, svarte jeg, og håpet at hun ikke ville spørre mer.»
Nå er det
faren som skal dra:
«Yttergangen smalner, er nær ved å
kvele meg. Bagen henger over skulderen. Med sine knappe tre år er hun for liten
til å begripe, for henne er dette en alminnelig dag. Pappa ved døra, det knyter
seg i magen. Jeg vil kaste opp, lar det være. Stryker henne igjen over
ansiktet, tar tak i ørene. Alt ved henne er glatt, jeg vil lære meg kinnene
hennes. Det lar seg ikke gjøre, det er ikke som å huske et telefonnummer, en fødselsdag.
Jeg vet det så godt, det gjør så vondt. Det er lenge til jeg vil kjenne henne
igjen, jeg håper hun vil gjenkjenne meg.»
Jeg likte
novellene til Mikkel Vika. Det var en god debutbok med mange sterke historier
som gjorde inntrykk på meg.
Spennende norsk debutant, denne vil jeg gjerne lese, takk for supert boktips!
SvarSlettJeg bør prioritere å lese flere debutanter. Men det er ikke enkelt å følge med i jungelen av nye bøker. Men innlegget på NRK skal jeg prøve å ha med meg fremover når jeg velger bøker.
Slett