«Tsarens
offiserskorps var så demoralisert av de overdrevne beretningene om politisk og
økonomisk korrupsjon, for ikke å snakke om de direkte usanne historiene om
Rasputins utsvevelser med keiserinnen og til og med døtrene hennes, at da
februarrevolusjonen brøt ut i 1917, var det knapt noen som løftet en hånd for å
forsvare tsaren. Sjelden har én enkeltperson, fra små kår og omspunnet av ville
rykter, øvd en så sterk påvirkning på historiens kjede av årsak og virkning.
Rasputins betydning gir en fascinerende annerledes vinkling på hypotesen om de
store menns innvirkning på historien.
Det er et annet aspekt ved det Teff kalte «myten», som er
like fascinerende. Mytene og løgnene han var omgitt med, var den tidens falske
nyheter. Rasputin selv hadde delvis skylden for dem, fordi han skrøt av sine
forbindelser til tsarfamilien. Likevel avslører konsekvensene et fenomen som
altfor ofte blir ignorert av historikerne, nemlig at rykter og
konspirasjonsteorier kan ha langt sterkere effekt enn virkeligheten.»
Første gang jeg hørte navnet Rasputin var på slutten av
1970-tallet da sanggruppa Boney M i låten Rasputin sang at han var «Russia's
greatest love machine». Etter det har jeg lest bøker om Russland og om de
siste Rovanovene som endte med å bli henrettet, men da har Grigorij Jefimovitsj
Rasputin (1869 – 1916) hatt en mindre rolle enn i boken jeg nå har lest.
Boken Rasputin og Romanov-familiens undergang av
Antony Beevor ble utgitt i 2026, også den norske utgaven. Hendelsene som ledet
til at Rovanov- familiens undergang var mange. Derfor er vi på side 100 av 380
sider før vi leser om det første møtet mellom Rasputin, tsaren og tsaritsaen som
var i et teselskap i november 1905.
Etter ha født fire døtre fikk tsar Nikolaj II og hans hustru
Alexandra en sønn. Han ble født med en blødersykdom. Dette skulle være en
hemmelighet for å unngå at tronen ble kuppet av andre. En hendelse sementerte forholdet
mellom keiserinnen og Rasputin:
«Den vinteren, da Rasputin var
tilbake i St. Petersburg, kom tre år gamle tsarevitsj Aleksej i skade for å
falle og skade beinet. Det oppsto indre blødninger, og beinet hovnet opp slik
at barnet ble utsatt for intense smerter. Hofflegene konkluderte med at det
ikke var noe de kunne gjøre. Keiserinnen ringte Rasputin og tryglet ham om å
komme umiddelbart til Tsarskoje Selo. Rasputin ankom og ble ført til Aleksejs
soverom, der han begynte å be ved fotenden av sengen. Tsarens søster Olga gikk
innom Aleksej neste morgen og ble forbløffet over å finne gutten sittende
oppreist i sengen. Feberen var borte og hevelsen hadde gått ned. Før Rasputin
reiste igjen, skal han visstnok ha sagt til foreldrene: «Vær bare rolige,
sønnen deres vil overleve, og når han blir tjue år, vil sykdommen ha forsvunnet
uten å etterlate seg spor.» Hvis han faktisk kom med dette løftet, var det en
tragisk upresis spådom. Men den lille guttens spektakulære tilfriskning
overbeviste keiserinnen fullt og helt om at Rasputin var en helgen. Han hadde
utført et mirakel rett foran øynene på henne.»
Rasputin ble tilkalt flere ganger etter dette og keiserinnen
var overbevist om at det var hans evner som fikk Aleksej til å friskne til.
«Tsaritsaen var ikke i tvil. Hun
var fullstendig overbevist om at Gud selv hadde grepet personlig inn takket
være Rasputins bønner. Én ting var sikkert. «Hjulpet av keiserinnens hang til
mystisisme», skrev Mossolov, «hadde Rasputin få vanskeligheter med å gjøre alt
han sa, til lov. Og ordene denne kløktige bonden fremsa, var skjebnesvangre.»
Fra da av våget staben i palasset bare å nevne hans navn med dempet stemme.
Tsaren ba Frederiks, sin mest betrodde rådgiver, om aldri igjen å ta opp
spørsmålet om staretsen og hans omdømme.»
Uten sammenligning for øvrig har vi i Norge hatt Snåsamannen
som mange hadde tiltro til. Alle som har hatt barn som er mye syk kjenner til
hvor fortvilet det kan være. Denne delen av historien er derfor ikke vanskelig for
meg å forstå. Det er alt det andre som etter hvert skjer som er uforståelig. Men
i dette virvaret av hendelser, blant annet forårsaket av 1. verdenskrig, finnes
en inkompetent og konfliktsky tsar som lar ektefellen med Rasputin som rådgiver
styre alt ned i avgrunnen. Dette på tross av at advarslene var mange. Slik avslutter
forfatteren forordet:
«Vi bør ikke glemme hva den store 1800-tallspoeten Fjodor Tjuttsjev sa om at Russland ikke kan forstås med hjernen alene. Det samme gjelder Rasputin. Han kombinerte åndelig uskyld med ustyrlig begjær, intens religiøsitet med kynisk opportunisme, stolthet med paranoia, instinktiv sjenerøsitet med grådighet, selvinnsikt med fantasi. Han overbeviste seg selv om at han hadde en oppriktig kjærlighet til kvinner, samtidig som han av og til begikk voldtekt. Alle paradoksene i hans personlighet, kombinert med den forbausende historien om hans liv og hans død, strider mot all vanlig logikk.»
Forlagets omtale:
«Hvordan kunne en knapt lese- og skrivekyndig bonde fra Sibir bestemme verdens skjebne? Det hersker liten tvil om at den såkalte «gale munken» Rasputin forhekset tsar Nikolaj II og hans hustru, Aleksandra. Likevel skjuler det merkelige og skandaløse forholdet deres en gåte – en gåte som kaster et fascinerende lys over den omstridte «store menn»-teorien i historien.
Rasputin var en hengiven monarkist, ikke en revolusjonær. Han hadde ingen offisiell posisjon, ingen styrker under sin kommando. Likevel bidro han mer til Romanov-dynastiets fall enn noen annen enkeltperson. Tsarens offiserskorps ble så demoralisert av rykter om korrupsjon – for ikke å snakke om sladderen om hans utsvevelser med keiserinnen, og til og med hennes døtre – at da februarrevolusjonen brøt ut, ble ikke et eneste sverd løftet til forsvar for regimet.
Akkurat som Rasputin la
familien Romanov under sin trolldom, har legenden om ham trollbundet
historikerne. Mer enn hundre år senere klarer vi fortsatt ikke fullt ut å
forstå sammenbruddet til verdens mektigste enevelde. Var det noe sant i de
ville historiene som styrtet imperiet? Eller var hans egentlige ettermæle en
urovekkende lærepenge fortellingen og mytens makt til å forme historien?»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar