«Det
var kveld, solen var nede; men varmen stod og dirret i luften. Over skogene,
åsene og vågen lå en endeløs ro. En kvinne kom oppover mot bruddet. Det var
Victoria. Hun bar på en kurv.
Johannes
reiste seg, hilste og ville fjerne seg.
Jeg
vil ikke forstyrre Dem, sa hun. Det var noen blomster jeg skulle ha.
Han
svarte ikke. Og han tenkte ikke over at hun hadde allverdens blomster i sin
have.»
Jeg har kjøpt og lest
romanen Victoria, og etter det sett
filmatiseringen med Iben Akerlie og Jacob Oftebro i rollene som Victoria og
Johannes. Romanen til Knut Hamsun har jeg lest for første gang. Filmen har jeg sett
tidligere. Utgaven jeg har lest ble utgitt i 1982.
Akk ja, det er en gammel
bok. Utgitt første gang i 1898. Og filmatiseringen ble ikke bejublet. Mange har meninger om romanen. Det
passet fint å lese boken og se filmen nå. Fjerne seg fra verdens støy og mas og ta
inn langsomheten i denne romanen som ble en av Hamsuns mest populære bøker. Der
en kan finne dette nydelige om kjærlighet:
«Spør noen hva kjærligheten er, da er den intet
annet enn en vind som suser i rosene og derpå stilner. Men ofte er den også som
et ubrytelig segl som varer for livet, varer for døden. Gud har skapt den av
mange slag og sett den vare eller forgå.»
Boken
som har inspirert meg til å lese romanen nå er boken jeg skrev om i innlegget:
Der
skriver Rottem om romanen Victoria:
«Bergljot Goepfert — Hamsuns første hustru.
Bergljot het opprinnelig Bech til etternavn og var fra Trondheim. I 1893 ble
hun gift med en Østterriksk forretningsmann som hun fikk en datter med.
Ekteskapet raknet imidlertid hurtig på grunn av ektemannens mange
kvinneeventyr. Da Hamsun møtte henne, var hun ennå ikke skilt.
Hun var prinsessen fra eventyret: 22 år, rik og blendende
vakker. Hamsun var ikke bare forelsket, han var erotisk besatt av henne. Hans
berømte «Feberdigte» stammer fra denne tiden og er åpenbart inspirert av rusen
Bergljot hensatte ham i .
Da forholdet ble kjent, flyttet Bergljot hjem
til sin far i Arbiensgate og Hamsun inn i en leilighet i Welhavens gate — høyst
sannsynlig for å unngå skandale. I november 1897 ble Bergljot innvilget
skilsmisse, og i mars året etter fikk hun ved kongelig resolusjon
tillatelse til å innga nytt ekteskap. 16. mai
ble Knut og Bergljot viet i Johanneskirken.
Etter festen dro ekteparet på bryllupsreise til Oppegård
og Valdres. Hamsun var strålende opplagt, men heller ikke nå kunne han legge diktningen til
side. Han hadde en stund brygget på en ny roman. I september bestemte han seg
for å gjøre den ferdig og fikk overtalt Bergljot til å dra tilbake til
Kristiania.
Ved siden av Pan er Victoria Hamsuns heteste og
mest poetiske kjærlighetsroman."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar