Filmen starter med lyden av en påkjørsel. Så følger en
scene med en kvinne i en van med en knust frontrute kjører i vill panikk med en
politibil etter seg. Som en scene fra TV-serien Heartbeat. Teksten: A Mostly True Story kommer på skjermen.
Historien hopper frem i tid. En forfatter, Alan
Bennett, sitter og skriver om den illeluktende og skitne gamle kvinnen, miss Shepherd,
som bor i en van utenfor huset hans, og som er innom og bruker toalettet hans. Rundt
bilen hennes er det søppelposer. Vi kjenner igjen kvinnen fra filmens
åpningsscene.
En av rollene i filmen, er forfatterens «Skybert», som
han gir i oppgave å fortelle henne at hun ikke får bruke hans toalett, men
bruke det offentlige toalettet nede i gaten. Men dette skjer kun i hans hode,
for:
«Forfatteren
er tosidig. Det er den siden som skriver, og så er det den siden som lever. Og
de snakker sammen. De krangler. Skriving er å snakke til seg selv. Jeg har
gjort det hele livet, og lenge før jeg så dette huset for fem år siden.»
Huset ligger i Camden Town i London. Han møter miss Shepherd først gang når han står utenfor en kirke og betrakter en figur av Jesus. Hun
lurer på om han er disippelen Johannes. Og siden han ikke er disippelen kan han
hjelpe henne og dytte bilen som har fått stopp. Av naboene får han vite at hun
flytter seg fra gate til gate der hun parkerer bilen. Nå er det deres gate hun
har slått seg ned i. Til slutt ender hun på gårdsplassen til Alan Bennett. Der
blir hun i femten år. Filmen har sitt grunnlag i en historie fra virkeligheten.
Jeg fikk assosiasjoner til boken jeg skrev om i dette
innlegget da jeg leste boken:
Samtidig er filmen morsommere enn boken til Lessing. Maggie
Smith spiller fantastisk i rollen som den frekke og utakknemlige Miss Shepherd.
Det samme gjør Alex Jennings i rollen som Alan Bennett. Det er også andre
kjente engelske skuespillere i filmen. Jeg så den fornøyelige filmen fra 2015 på
Netflix.
Her er traileren til filmen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar