På bildet
er bøker jeg planlegger å lese i påsken og videre fremover. Jeg har begynt på
romanen til Håkan Nesser, Eugen Kallmanns
øyne. Utålmodig som jeg er blitt, måtte det noen sider til før jeg fikk
kontakt med handlingen. Hadde jeg ikke lest mange bøker av Nesser tidligere, og
opplevd at i hans bøker kan det være en sakte oppbygging før jeg blir hekta på
å lese videre, kunne det vært en bok jeg valgte å legge bort. Da hadde jeg gått
glipp av en god leseopplevelse er min konklusjon etter å ha kommet inn i
handlingen.
Lørdag på NRK
programmet Lindmo var den danske forfatteren Svend Brinkmann gjest. Han snakket
om tema i sin siste bok utgitt på norsk: Gå glipp Begrensningens kunst i en
grenseløs tid. At jeg lever i
den «grenseløse tid» gjelder også dilemmaer knyttet til det å velge hvilke bøker jeg skal lese.
Det er blitt
så enormt mange bøker som jeg inntar info om. Det er selvsagt jeg selv som velger
om jeg vil ha info’n. Det er bare å innrømme: at jeg tillater denne flommen av
info om nyutgivelser å treffe meg, er fordi at jeg er redd for at jeg skal gå glipp
av en god bok. Hva gjør det med meg som leser?
Om det har
en sammenheng vet jeg ikke, men jeg er blitt mindre tålmodig dersom boken ikke
fenger i løpet av de første sidene. Har ikke boken grepet deg etter førti
sider, legg den bort; sa en bibliotekar til meg en gang. Det skjer at jeg
legger bort en bok etter langt færre leste sider. Det er jo så mange bøker å
velge blant og så lite tid til å lese dem er det jeg tenker når det skjer. Sant
i og for seg, men muligheten for at jeg parkerer gode bøker er absolutt der. Dessuten; det er umulig å få lest alle bøker som er interessant. Jeg blir som Askeladden i Theodor
Kittelsens Soria Moria slott; "Langt
langt borte saa han noget lyse og glitre":
Uansett; nå
er det noen fridager foran meg og jeg håper at jeg får lest mer enn jeg har
gjort den siste tiden. Brinkmanns tema er interessant og har gitt meg noe å
tenke på.
«Gå
glipp handler om begrensningens kunst og verdien av å avstå fra noe. Denne
livskunsten er viktig for oss både som samfunn og som mennesker. Brinkmann
hevder at det i seg selv er verdifullt å lære «å nøye seg med» fremfor hele
tiden å ville ha alt. Vår samtid fylles opp med mer av alt i et stadig økende
tempo, med et voksende krav om flere opplevelser. Det å gi avkall på noe må
ifølge Brinkmann derfor betraktes som en aktiv handling. Å «gå glipp» av noe
krever en innsats. Det er ikke nødvendigvis så enkelt, men ikke desto mindre en
eksistensiell, etisk og psykologisk nødvendighet.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar