«Kva framtida har i famnen, veit vi
sjeldan. Det meste blir annleis enn vi har tenkt. Men er det ikkje nettopp det
som er det eineståande ved livet, vi anar ikkje kvar det endar, eller kva som
skal skje med oss?»
Sitatet over er fra boken jeg leser nå; Land ingen har sett av Edvard Hoem. Det er det om er så fint med
bøker; forfatteren setter ord på tanker jeg som leser ofte har. At vi vet lite
om hva som skal skje med oss er sikkert og visst. Uansett; leseopplevelsen så langt er at boken er
boken til Hoem er enestående. Som de andre jeg har lest skrevet av han.
Jeg kom
meg gjennom elleve bøker i januar og februar. Tre diktsamlinger i januar og
ingen i februar. Så lenge varte mine planer om å lese flere diktsamlinger,
gitt. Det kjennes så lenge siden jeg leste bøkene. Men så ble februar mer
slitsom enn jeg liker å ha det; en kraftig forkjølelse som varte over fjorten
dager og inn i mars. Samtidig var bilen på verksted. Selv om det var en garantisak, var det en opplevelse
som har svekket min tillit til bilforhandler. Ute var det iskaldt. Men noe positivt
fikk jeg erfart: det gikk veldig greit å ta buss til og fra jobb
Skulle jeg trekke boken som ga meg den beste leseopplevelsen i denne perioden er det romanen Manhattan Beach av Jennifer Egan. I
motsatt retning er Helga Flatlands roman En
moderne familie.
Link til
bokomtalene
Januar 2018
Februar 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar