Det er
sjelden jeg får lest bøker som er så «ferske» som romanen De som fortjener det av den amerikanske forfatteren Peter Swanson.
Den ble utgitt i 2015 med tittelen The
Kind Worth Killing, og på norsk i 2016 av Cappelen
Damm som beskriver innholdet slik:
«Ted og Lily møtes tilfeldig i en flyplassbar
på Heathrow. De skal begge ta nattflyet til Boston. Samtalen mellom dem
utvikler seg raskt fra uskyldig flørt til dødelig alvor. Ted forteller om
ekteskapet sitt som skranter – han har akkurat funnet ut at kona er utro. Det
begynner som en halvhjertet spøk da han sier at han kunne tenke seg å drepe
henne. Uventet svarer Lily at hun kan hjelpe ham. «
På
bokomslaget er det sitert fra gode anmeldelser utenfor Norge. Men det var
norske anmeldelser som fikk meg til å låne boken av biblioteket. 320 sider. Cappelen
Damm siterer fra disse her.
Bl a denne:
«De som fortjener det er en finurlig
og effektivt fortalt thriller som bærer Alfred Hitchcocks bumerke fra
begynnelse til slutt. "Pål Gerhard Olsen, Aftenposten»
Nå har jeg
lest romanen, og den skuffet ikke. Tvert imot. Den var bedre enn jeg hadde våget å håpe på. Jeg er ingen ekspert på krim- og
spenningsromaner, men den holdt meg i ånde fra begynnelse til slutt. Mange
overraskelser underveis. Og slutten ryker det av – wow!
Lily mener
at kona til Ted fortjener å dø og uttrykker det bl a slik:
«Som jeg sa tidligere, skal vi alle
dø en gang. Hvis du dreper din kone, gjør du bare noe som på et eller annet tidspunkt
vil skje uansett. Og du vil redde andre mennesker fra henne. Hun er en negativ
størrelse. Hun gjør verden til et dårligere sted. Det hun har gjort mot deg, er
verre enn døden. Alle dør, men ikke alle må se en de elsker sammen med en annen.
Hun kastet første stein.»
Det er ikke
til å komme fra at etterhvert som Ted forteller om kona, fortjener hun ikke å få med seg mye penger i en skilsmisse. Men fortjener hun å dø for det hun har
gjort... Hvem er Lily, og hva er det som gjør at hun kommer med forslaget om å
hjelpe Ted med å drepe kona.
«Jeg hatet
min kone, men jeg hatet henne fordi jeg engang hadde elsket henne. Var jeg i
ferd med å begå et feilgrep, noe jeg kom på å angre på resten av livet? Når jeg
tenkte på den måten, når jeg ble skremt av det jeg planla å gjøre, ønsket jeg å
ta kontakt med Lily, ville høre henne snakke om mordet på sin ubekymrede måte,
som om hun snakket om å kaste ut en gammel sofa.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar