28. juni 2015

Roman av James Salter: Alt som er (All that is)

Den amerikanske forfatteren James Salter døde 19. juni 2015 – 90 år gammel. Romanen Alt som er ble utgitt i 2013 og på norsk i 2015. Det er den tredje boken jeg har lest av forfatteren, og jeg likte boken - på samme måte som de to andre. Romanen er på 396 sider og jeg lånte den av biblioteket.

Romanen starter slik:

«Hele natten, i mørket, strøk vannet forbi. I rad på rad med jernkøyer under dekk, tause, seks i dybden, lå hundrevis av menn, mange på rygg, fortsatt med øynene åpne, enda det snart var morgen. Lysene var dempet, maskinene dunket uopphørlig, ventilatorene trakk inn rå luft, femten hundre mann med oppakning og våpen tunge nok til å sende dem rett til bunns, som en ambolt som mistes i sjøen, en del av en enorm hær på vei mot Okinawa, den store øya som lå rett sør for Japan. Egentlig var Okinawa Japan, en del av landet, fremmed og ukjent. Krigen, som hadde pågått i tre og et halvt år, var i sluttfasen. Om en halvtime skulle de første gruppene av soldater gå på en rekke inn til frokost og spise stående, skulder ved skulder, uten å snakke. Skipet gikk ro og stille. Det knaket i stålskroget.»

Vi møter romanens hovedperson, Philip Bowman, da han er løytnant i den amerikanske marinen under 2. verdenskrig. Men romanen er ingen krigsroman. Den tar for seg Bowmans liv etter krigen da han etter å ha studert på Harward jobber som redaktør i et forlag i New York, og mennesker han har nære relasjoner til: familie, venner, kolleger, forretningsforbindelser og ikke minst kvinnene i livet hans.

På bokomslaget står det bl a:

«Hvem er han egentlig, denne Bowman? Liker vi ham eller liker vi ham ikke? Synes vi synd på ham eller er det til pass for ham når han snubler i sine valg eller ikke-valg...? Hva er det Salter egentlig ønsker å fortelle oss? At livet, når det kommer til stykket, ikke dreier seg om mer enn sex og god mat? Og litterære perler, som forleggeren Philip Bowman ville ha tilføyd?»

Jeg likte karakteren Bowman – hans innstilling til livet. Helt til han begår et grovt overtramp mot en person. At han kjente behov for å hevne seg er forståelig, men hevnen rettet han mot feil person. Jeg synes ikke synd på han på noe tidspunkt i de 40 årene vi følger han. Hvorfor skulle jeg det - mannen er smart og har muligheten til å ta andre valg enn de han tar og som han ikke kommer så godt ut av det. Uansett - romanen er kjemisk fri for sentimentalitet.

Hva Salter vil fortelle leseren er ikke enkelt å mene noe om. Han forteller historien slik at den enkelte leser kan legge til og trekke fra alt etter hvor mye en vil investere i historien. Kollegaen til Bowman, Eddins, sier han ikke liker forfattere som gir han for mye av personenes tanker og følelser. Han liker å se dem, hva de sier og finne det ut selv. Det er etter min mening en av James Salters styrker som forfatter, han «overforteller» ikke. En annen styrke er at det er en ro rundt fortellingen. En roman som fikk meg til å senke skuldrene fra første side. Jeg har brukt en uke på å lese den – delvis fordi jeg har vært en uke i London. Storbyen er heseblesende, ikke minst på grunn av en sommervarm by, og da er det godt innimellom å ta seg en pause og forsvinne inn i James Salters univers

Jeg håper flere leser romanen Alt som er og de andre bøkene av James Salter som er gitt ut på norsk. Det er mye jeg kunne sitert – James Salter skriver godt og det er mange beskrivelser som fortjener oppmerksomhet. Jeg velger å avslutte med en beskrivelse av høsten – Beatrice er Bowmans mor:

«Beatrice hadde, kanskje på grunn av farens død, som hun tydelig husket, fremdeles en viss angst for høsten. Det kom en tid, som regel i slutten av august da sommeren rammet trærne med voldsom kraft og de sto tette av løv, men så, plutselig en dag, ble de underlig stille, som av forventning, og av erkjennelse. De visste det. Alt visste det, billene, froskene, kråkene som skred høytidelig over plenen. Solen sto i senit og omfavnet verden, men snart var det over, alt man elsket var truet.»

Link til innleggene om de to andre bøkene jeg har lest av James Salter.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar