Jeg noterte meg tegneserie-boken Munch av
Steffen Kverneland da den ble utgitt i 2013 etter at jeg leste gode
anmeldelser av boken. Nå er den lest og jeg lånte den av biblioteket.
Mine
kunnskaper om maleren Edvard Munch er begrenset. Jeg tror at man får større
utbytte av den om man leser noe i forkant. Jeg lest denne biografien i mai
2013:
Boken til
Kverneland er en utvidet og omarbeidet utgave av tegneserien om Edvard Munch
som tidligere er publisert i tegneserieboken Kanon 1-5 i samarbeid med Lars Fiske. I tillegg til å fortelle om
deler av livet til Edvard Munch, er samtaler mellom forfatteren og Fiske en del
av boken. Boken er ikke en kronologisk fortelling Munchs liv. For boken fikk
Steffen Kverneland Brageprisen for beste faglitteratur/sakprosabok i 2013.
Noen smakebiter fra boken - klikk på bildene og de blir større:
Det starter
med at Kverneland og Fiske er på Munch-museet på Tøyen i Oslo i november 2005,
og sekvensen avsluttes slik:
I samtale
med maleren Christian Krohg før Munch reiser til Berlin i 1892:
Utstillingen
til Munch i Berlin skapte stor forargelse, og en uke etter åpningen ble bildene
tatt ned. Men Munch ble det store navnet og det er i den forbindelse han møter August
Strindberg som har en sentral plass i boken:
Avslutningen
av en sekvens der forfatteren og Fiske fabulerer over hvordan Madonna og Dagen Derpå ble til:
Det er
sjelden jeg leser slike bøker. Men boken var absolutt lesverdig og gir mersmak
til å forsøke meg på flere tegneseriebøker. Har i tillegg blinket meg ut
biografien av Rolf Stenersen Nærbilde av et geni. Den omtales bl a i
en anmeldelse av Steffen Kvernelands bok i Dagbladet. Link til anmeldelsen som gir et godt
bilde av boken til Kverneland.
Genialt
nærbilde av et geni - sitat fra anmeldelsen;
«Det er utgitt utallige bøker om
Edvard Munch, men Rolf Stenersens biografi «Nærbilde av et geni» fra 1944 står
fortsatt igjen som en av de mest lesverdige. Mye av grunnen til det er at
Stenersen selv var en habil forfatter og kjente Munch personlig.
Kildetro:
Det gjør naturlig nok ikke tegneserieskaper Steffen Kverneland, men ved å
benytte seg av nære kilder som Stenersen, August Strindberg og ikke minst Munch
selv, har han klart å komme seg usedvanlig tett innpå. Ja, Kverneland er så til
de grader kildetro at han selv ikke kommer til orde utenfor de rutene han deler
med kollega og samarbeidspartner Lars Fiske. Og disse scenene er betraktelig
færre enn i «Kanon»-albumene, hvor Munch-historien først ble trykket.
Dermed er det i tegningene vi først og fremst får «høre» Kvernelands stemme. Og den er et selvsikkert brøl snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pompøs, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Altså et menneske, om enn et med geniale talenter. «
Dermed er det i tegningene vi først og fremst får «høre» Kvernelands stemme. Og den er et selvsikkert brøl snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pompøs, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Altså et menneske, om enn et med geniale talenter. «
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar