Psykiater Finn Skårderud, skriver i A magasinet om HBO serien Big Little Lies 19. juli 2019:
«Og nå har vi en fersk sesong med
Big Little Lies. Den er perfekt. Serien er stor underholdning, har høy
kunstnerisk kvalitet, er psykologisk presis, samtidsdiagnostisk skarp og
fortellermessig subtilt balansert. Det vises nok, ikke for mye, slik at vi får
nesten for mye å tenke over. Her finnes ingen endimensjonale rene mennesker.
Alle er urene, kaver og lyver store små løgner. De er veldig menneskelige mennesker.
I den første sesongen ble Nicole Kidmans karakter Celeste plutselig enke.
Celeste savner han som banket henne. Også etter sin død fortsetter han å
forvirre. Hennes store ¬mentale blåmerke er forvirringen om sine egne bidrag
til volden. I mitt yrke er dette hjerteskjærende velkjent.»
Det er bare
å innrømme: jeg er superfan av serien. Nå har jeg kjøpt og lest romanen
som sesong 1 er basert på: Store hvite
løgner (Big Little Lies) av Liane Moriarty. Romanen ble
utgitt i 2009 og på norsk i 2015. Serien basert på boken hadde premiere i 2017.
Andre sesong i 2019.
Jeg synes romanen var like god underholdning som serien Jeg så for meg Reese
Witherspoon som Madeline Martha Mackenzie og de andre stjernene i
filmatiseringen under lesingen.
Det var ulikheter mellom romanen og filmatiseringen. Som at handlingen
i romanen foregår i Australia. I serien er vi i Monterey i California, et sted
jeg var innom i 2013. Jeg skrev om besøket i innlegget:
Utenom
det synes jeg det bare var kosmetiske ulikheter til vi kommer til slutten av
romanen. Da kom den store overraskelsen. Det skal jeg ikke røpe for de
som ikke har sett serien og/eller lest romanen. Jeg likte den så godt at jeg
har begynt å se HBO serien sesong 1 på nytt. Og; jeg må forsøke meg på flere
bøker av Liane Moriarty. Så får jeg testet ut om det bare er HBO-serien som
gjør at jeg liker boken så godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar