Romaner som inneholder en historie, der en del av
spenningen er hvordan det skal gå med personene i handlingen, forsøker jeg å
være forsiktig med hva jeg røper fra handlingen. Slik er det med Bror din på prærien av Edvard Hoem. Jeg
overlater til forlaget å beskrive innholdet – se til slutt i innlegget. Romanen
er en fortsettelse av romanen jeg skrev om i dette innlegget:
Bror din på prærien har stått ulest i bokhyllen siden
den ble kjøpt i 2015, samme år som den ble utgitt. Ikke fordi jeg ikke trodde jeg skulle like å lese den, men fordi bøker jeg låner av biblioteket alt for ofte blir lest foran bøker jeg har kjøpt.
De historiske rammer hva
angår den tiden handlingen er hentet fra, er ikke ukjente for meg. Men det blir
mer levende når Edvard Hoem trekker frem enkeltpersoner som har gjennomlevd denne
historien og fyller på med diktning. Han har gjort denne historien levende for
meg, romanen gir troverdige bilder.
En ting er
historien som fortelles. Som er spennende fordi en ønsker å vite hvordan det
går med personene i handlingen. Men i tillegg gir romanen grunnlag for
refleksjoner opp mot det norske samfunnet idag.
Det var mennesker fulle av pågangsmot som utvandret til Amerika. De
hadde ikke noe sikkerhetsnett i form av ytelser fra det offentlige. Verken i Norge eller dit de kom. For de som
reiste til Amerika var håpet om en bedre fremtid skapt av de som hadde reist
foran og reklame for det forjettede land. Akkurat som foreldrene til Doris Lessing,
ble realitetene for mange som reiste noe helt annet. De måtte slite hardt for å
livberge seg. Spørsmålet for Eilert blir om han klarer å skape seg en bedre
fremtid enn den han ville hatt om han hadde blitt i Norge. Slåttekaren Knut Hansen Nesje alderspensjon er at et av
barna vil overta det lille bruket han har slitt og strevet for. Det er hans
håp.
Bror din på prærien er en roman, 466 sider, som kommer
til å sitte igjen lenge etter at jeg har lest den. Den neste boken av Edvard
Hoem som jeg skal lese er Heimlandet.
Barndom som er en fortsettelse av en annen god bok av Hoem som jeg skrev om
i innlegget: Mors
og fars historie av Edvard Hoem
Eilert Knutsen er berre seksten
og eit halvt år gammal da han går om bord i dampskipet S/S Juno i
Kristiansund, med kurs for Amerika. På kaia står far hans, slåttekaren
Knut Hansen Nesje, sterkt prega av stunda. Seks veker seinare bankar
Eilert på døra hos tante Gjertine i Day County, Sør-Dakota.
Eilert er ein vakker ung mann, godt
over seks fot høg, og jentene i det nye landet set blikket rett på han. Da
han kysser den romantiske Rosa Edelblad, er det med både sterk lyst
og frykt for å bli bunden. Eilert forsøker å la arbeidet styre han.
Det skal kome
ei stor og gjennomgripande vending i Eilerts liv, som om han har vore på
feil spor. Etter tolv år som fri arbeidshand i Sør-Dakota, Minnesota og
Wisconsin bryt han opp – slik 50 000 andre nordmenn i si tid gjorde – og
startar på den lange reisa til prærien i Canada. Hausten 1905 tar
han land ved Eidswold (Donalda), Alberta.
Heime i Norge
ser Nesje at åra går, og han uroar seg for om han skal få sjå sonen sin
att i dette livet.
Hoem er en fantastisk forfatter som ikke har fått så stor plass i bokverdenen som han burde ha. Han vil stå igjen i ettertiden med sine verk, det er jeg sikker på.
SvarSlettHelt enig med deg. Og fortsatt er Mors og fars historie den fineste jeg har lest av han. Jeg skal helt sikkert lese den om igjen.
Slett"Heimlandet. Barndom" kan du glede deg i, men det er jeg sikker på at du allerede gjør ;o)
SvarSlettMener jeg leste et sted at Hoem kommer med ny bok til høsten, hvis det stemmer, har vi mer godt i vente.
Det var gode nyheter. Jeg har også å lese Jordmor på jorda. Selv om jeg låner mange bøker av biblioteket, er han en av forfatterne jeg vil eie bøkene jeg leser av.
SlettSer det er mange som har lest Hoem og har ikke hørt et eneste negativt ord om forfatterskapet hans så langt. Det gjør meg skeptisk, men det er sikkert verdt det å prøve å lese noe av ham?
SvarSlett