Utgaven av USAs
presidenter av Ole O. Moen som jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 2013. Jeg
har innsett at slike bøker kan jeg ikke lese sammenhengene. Den er påbegynt flere ganger og da blir det lett til at lesingen blir «i morra
i morra og ikkje idag». Ikke fordi boken ikke er interessant, men det er mye
fakta som lett kan bli uoverkommelig fordi jeg vet at jeg vil ikke huske en brøkdel
av det jeg leser. Derfor måtte jeg sette
meg et mål: å ha lest den innen den neste presidenten i USA er valgt.
Nå har jeg hengt i den siste uken. Fortsetter jeg slik og f
eks leser og noterer ned om to presidenter hver dag, er jeg ferdig i løpet av
august. Det gir faktisk inspirasjon når jeg også blogger om boken. Det jeg trekker frem er, selv om det kan
virke mye, kun en brøkdel av det som Ole O. Moen skriver om den enkelte president.
Boken portretterer USA’s presidenter fra George Washington
til Barack Obama – 44 presidenter. Og tenk, ikke en eneste kvinne. Blir det en kvinne ved dette valget tro... Ulike
fakta fra hvem som var deres foreldre og til de dør. Mesteparten av fakta har med deres politiske liv å gjøre.
I dette innlegget er det smakebiter fra portrettene av de 15
første presidentene og frem til Borgerkrigen er i gang. Smakebitene er tilfeldig
utvalgt: usystematisk sammenlignet med Ole. O. Moens fremstilling av dem.
George Washington (1732-1799)
var USAs første president og satt i to perioder, 1789-1797, og når jeg
leser dette fra portrettet om han er det ikke til å komme fra at jeg tenker på
det kommende presidentvalget:
«Han lot seg gjenvelge
i 1792 først etter en intern overtalingskampanje av nasjonens ledende
personligheter, og da han trakk seg tilbake etter to perioder, var det med
kategorisk avvisning av forespørsler om en tredje periode. Dermed satte han et eksempel som sto urørt
frem til 1940, og som ble gjenopprettet ved det 22. grunnlovstillegget i 1951.
Han hadde gjort sitt, mente han, og dessuten var tidene blitt forandret.
Partier hadde overtatt politikken, og personlighet og karakter var ikke lenger
etterspurt. En kunne stille opp et «kosteskaft» og få det valgt, skal han ha
uttalt seg i et dystert øyeblikk.»
I og med at han var den første presidenten og var umåtelig
populær, er det viet mange sider i boken til George Washington. I motsetning
til dagens presidentkandidater er det lite negativt å oppspore om George
Washington. I motsetning til brødrene
fra farens første ekteskap fikk han ikke formell utdanning – kun en irregulær
undervisning fra en huslærer. Moren ville nemlig ha eldstesønnen i nærheten av
seg etter at hun var blitt enke:
«Han likte å lese, men
holdt seg stort sett til praktiske bøker om jordbruk, økonomi og
militærkunnskap, og han fikk bare flyktig kjennskap til de store tenkere
sammenlignet med sine senere medarbeidere som John Adams og Thomas Jefferson.
Men hans grundige innstilling til problemløsning og evne til å lytte til andre
gjorde hans manglende klassiske skolering ikke ble til noe hinder for hans
fremtidige rolle som landsfader.»
George
Washington fikk heller ikke lov til å tjenestegjøre i den britiske marinen av
moren. Men det hindret ikke at han fikk
en solid karriere som militær. Han
arvet plantasjer etter faren og tjente også gode penger som landmåler. Han var
bl a den øverste leder av den kontinentale hær i Uavhengighetskrigen (1775–1783), Han ble gift med den rikeste enken
i Virginia. I tillegg til sine to barn, brakte hun med seg 150 slaver inn i
ekteskapet, som kom i tillegg til de 49 George Washington hadde fra før. Han betraktet slavene som eiendom på linje med
dyr og redskaper, men endte etter en tid sin praksis med å omsette dem mot dere
vilje. Veldig storsinnet, liksom... Ekteparet fikk ingen barn sammen.
Privat foto av Washington Monumentet i Washington
John Adams (1735-1826) fikk sitte en
periode som president, 1797-1801. I motsetning til George Washington fikk han en formell
utdannelse selv om han ikke kom fra en velstående familie. Selv mente han at han var eslet som bonde, men
faren ville at han skulle bli prest. Han gikk på Harvard College og ble
etterhvert utdannet jurist. Han var en pasjonert dagbokskriver, derfor vet man
mye om han. Han var en lesehest og opparbeidet seg etterhvert en stor
lesehastighet som hjalp han i hans senere karriere. Selv om hans ettermæle har
bedret seg etterhvert som årene har gått, hadde han egenskaper som gjorde han
upopulær både blant partifeller og politiske motstandere. Men så var også perioden han var president en
turbulent tid i amerikansk historie. Han
ble oppfattet som fjern og vanskelig. En han overhodet ikke kom overens med var
Tomas Jefferson. Han var gift med
Abigail som hadde tanke for kvinners rettigheter, og en yndet modell for suffragettene.
De hadde fire barn, og en av sønnene, John Quincy, ble også president.
Thomas Jefferson (1743 -1826) var
president i to perioder; 1801-1809. Også han hadde juristutdannelse. Han regnes som Det
demokratiske partiets grunnlegger, i motsetning til de to første presidentene
som var føderalister. Det har neppe noen sammenheng, men i motsetning til
Washington, som kun hadde en egen tann da han ble president, og Thomas Jefferson var svært kunnskapsrik på mange områder som
politikk, landbruk, arkitektur og arkeologi. Han grunnla University of
Virginia. Han førte
Uavhengighetserklæringen i pennen og konstruerte University of Virginia, og
ikke minst er han kjent for huset han selv bodde i, det vakre Monticello. Oppkjøpet av Louisiana fra Frankrike under Napoleon
og som medførte fordoblet USA sitt daværende areal, er en viktig hendelse under
hans tid som president. Han var gift med Martha, de fikk mange barn sammen, men kun to døtre
nådde voksen alder. Et av paradoksene med Jefferson var at han var mot
slaveriet, men holdt slaver hele sitt liv.
«På mange måter var Thomas
Jeffersons presidentperiode en stadig kamp for å endre beslutninger og rutiner
som føderalistene hadde fastlagt. Slik var han en viktig trendsetter for den unge
nasjonen og brakte bedre balanse i utviklingen. Ikke minst representerte hans
udramatiske maktovertakelse fra føderalistene en innføring av nye
styringsprinsipper som et viktig uttrykk for en ny demokratisk, republikansk
orden. Helt fra begynnelsen av sin karriere i det føderale styresettet
symboliserte han de politiske partienes inntreden i politikken. Han var også en
vesentlig grunn til at «Virginia-dynastiet» - tre demokrat-republikanere fra
Virginia hadde kontrollen i Det hvite hus fra 1801 til 1825. I hans regjeringstid
ble Ohio opptatt i unionen, den første
staten i The Northwest Territory, og den første som ble organisert etter Jefferson.
«
En statue av Thomas Jefferson ved Monticello i Virginia - privat foto
James Madison
(1751-1836) var president i to perioder, 1809-1817. Han hadde dårlig helse,
i sterk kontrast til sin kone. Kona Dolley var energisk og fargerik, både i
klesveien og at hun likte gamling og brukte snus i nesen. Hun var godt likt og en
dominerende person i Washingtons sosiale liv, og var en viktig offentlig
partner for Madison, og bidro til å hans ettermæle som president, og var med på
å skape en førstedametradisjon. Hun ble også en nasjonal heltinne da hun i 1814
berget viktige nasjonale klenodier ut av Det hvite hus mens britiske tropper
var få kvartaler unna. Ekteparet hadde
ingen barn sammen, men Dolley var enke med et barn da de giftet seg. James Madison
er i ettertid blitt kalt for «Grunnlovens far.»
James Monroe (1758
-1831) var president i to perioder; 1817 – 1825. Han hadde som Washington
en militær karriere, og var bl a sammen med Washington under slaget ved Treton
og var med under den legendariske krysningen av Delaware-elven, som gjennom dette maleriet av
Emanuel Leutzes (1851)var med på å gjøre
Washington til en nasjonal helt:
Monroes regjeringstid
var befengt med kriger. Han er mest kjent for Monroe-doktrinen (1823) som
president Kennedy vist til under Cuba-krisen i 1962. Monroe doktrinen er å
unngå framtidig europeisk kolonisering, og at selvstendige amerikanske land bør
slippe europeisk innblanding i innenrikssaker. Hans kone Elizabeth kom aldri ut
av skyggen til Dolley Madison, og ble direkte upopulær blant annet fordi hun
sluttet med skikken Dolley hadde etablert som var å gå på sosiale visitter.
Upopulær var hun også fordi hun var opptatt av alt som var fransk.
President nr. 6 i
rekken var John Quincy Adams (1825-1829) som var president i en periode:
1825-1829) – sønn til John Adams. Adams var den første – og frem til George W. Bush 176 år senere - den eneste president som hadde
en far som også hadde vært president.
«Quincy Adams var
liten av vekst, 170 centimeter, ganske tettvokst og veide 80 kilo. Men han
hadde også ganske svak helse – og en litt tynn, pipende stemme - og da han kom
til Det hvite hus, var han omtrent helt skallet. Som sin hustru var han også
mentalt ustabil, med perioder preget av depresjon, søvnløshet og tidvis angst.
Men han var en mann med stor selvinnsikt - og innså for eksempel tidlig at han
aldri ville bli noen populær person - som tross sin kjølige natur og skeptiske
legning ble en av de fremste diplomatiske forhandlere i sin tid. Og det var så
avgjort ingenting i veien med hans intellekt, dessuten var han en god skribent,
og i forhandlingssituasjoner viste han både utholdenhet og fleksibilitet.»
Andrew Jackson
(1767-1845) var president i to perioder: 1829-1839. Han var den første
presidenten som kom fra et område vest for Appalachene-fjellene: den første
skikkelige « frontier president. Mytene om han er mange og varierte. Han ble
utdannet jurist og hadde også en militær løpebane. Han gikk med to kuler i
kroppen, og den ene var etter en duell da han forsvarte sin kones ære. Jackson
er den eneste presidenten som har vært krigsfange. Han var kontroversiell, og
var president i en tid det amerikanske samfunnet var i rask omforming. En av de
avgjørelsene han er kjent for er dødsmarsjen da indianere ble flyttet fra
Georgia til Indianerreservatet (dagens
Oklahoma) og som resulterte i at 4000 indianere døde på veien. en marsj som har fått
navnet «The Trail of Tears». Han var en folkekjær president på tross av sine
svakheter, og er viet stor oppmerksomhet av historikerne.
Martin Van Buren
(1782-1862) var president i en periode: 1837-1841. Som mange av de
foregående presidentene var han utdannet jurist. Han ble kalt « den lille
magiker», motstanderne kalte han «Den slu reven». Som politiker var han kjent
for å lytte heller enn for å snakke. Dette innga tillit og gjorde til at han
var godt likt. I tillegg var han en progressiv politiker opptatt av sosial
urettferdighet. Det var kriser både innenriks og utenriks i hans
presidentperiode, og hadde mange uløste saker på sitt bord da han måtte
overlate stolen til en ny president.
William Henry
Harrison (1773-1841) sin presidentperiode var kort- han døde på sin månedsdag
for innsettelsen som president. Årsaken skal være at han frøs på seg en
lungebetennelse på dagen for innsettelsen i mars 1841.
John Tyler (1790-1862)
var president i en periode: 1841-1845. I en av periodene, 1816-1821, da satt han i
representantenes hus i Washington, representerte han en hard linje til forsvar
for deltstatsrettigheter og var imot nasjonalbanken, høy toll og føderal støtte
til utbygging av Vesten. Selv om han ble gjort narr av i sin presidenttid og
ikke tatt alvorlig i mange kretser, fikk han flere viktige saker gjennom i
Kongressen. Den historiske og mest omstridte beslutningen var anneksjonen av
Texas i 1845. Han overrumplet en motvillig Kongress og hadde lagt veien åpen
for en krig mot Mexico.
James K. Polk
(1795-1849) var president i en periode: 1845-1849. Moren hadde innprentet i
ham en dyp pliktfølelse – til tider gikk hans innsats rundt studier og arbeid
på helsa løs. Også han studerte juss.
Han sjenert, men allikevel god på talekunst som gjorde han til en
ypperlig taler. Sarah som han ble gift med var den første First Lady som
markerte Thanksgiving Dinner i det hvite hus. Det var Polk som signerte loven
som opptok Texas i unionen som delstat, og med dette la grunnlaget for krigen
mot Mexico, en krig som varte i nesten to år.
Zachary Taylor
(1784-1850) var president i årene fra 1849 til han døde i 1850 av akutt
magebesvær. Han hadde en militær
karrière, og det var krigen mot Mexico som gjorde han kjent. Han var den første
presidenten som aldri hadde innehatt et politisk verv.
«Valget av Taylor kan betraktes sin en
politisk «trå-vannet»-handling i en turbulent tid med behov for å samle
tankene, eller et uttrykk for en tendens som alltid har vært en viktig
understrøm i den amerikanske samfunnet: ønsket om lettvinte løsninger- gjerne
ved å velge en «handlingens mann» - og å feie ubehageligheter under teppet.»
Milliard Fillmore (1800-1874) overtok som
visepresident presidentvervet i 1850 og var ut perioden til 1853. Utdannet jurist. Han var en glødene
bokelsker og hadde et privat bibliotek på 4 000 bind. Ved hjelp av sin
første ektefelle Abigail opprettet han det første biblioteket i Det hvite hus. Innsettelseseremoniene
er noen skumle saker. Abigail frøs på seg en lungebetennelse da Franklin Pierce
ble innsatt, og døde tre uker senere. Slaveriet var et av stridstemaene under presidenttiden
til Milliard Fillmore. Da California ble innlemmet i unionen skapte det
ubalanse mellom slave- og fristatene.
Franklin Pierce (1804-1869) var
president en periode: 1853-1857. Jurist med en kort militær karriere under krigen mot Mexico.
«President Pierce fikk den verst
tenkelige start i sin tid i Det hvite hus. Hans eneste sønn som hadde overlevd småbarnsstadiet,
Benjamin, hadde dødd to måneder før de flyttet inn i presidentboligen. Den
18. april døde visepresidenten, William Ruins De Vane King. Dette kom ikke uventet, fordi han lenge hadde
lidd av tuberkulose, men hans bortgang bidro til en dyster stemning i den nye
administrasjonen. I tillegg døde den utgående førstedamen Abigail Powers Fillmore,
den 30. mars. I Det hvite hus var stemningen derfor preget av død, og den nye
presidenten hadde langt nær kommet over tapet av sin eneste sønn. Bedre ble det
ikke av at hans kone bebreidet både ham og seg selv fordi hun mente at sønnens
død var Guds straff for at ektemannen hadde søkt en politisk karriere. Hun
stengte seg inne i presidentboligens 2. etasje, hvor hun stort sett sturet
eller fordrev tiden med å skrive tåredryppende brev t i l sin døde sønn.»
Det var mange stridssaker i hans presidenttid, og Det er
ikke sagt mye positivt om Franklin
Pierce. Han han solgte seg til sørstatene, overfladisk gløgg, uten ryggrad ...I
tillegg til den dystre familiesituasjonen er det ikke merkelig at alkohol ble
hans trøst.
James Buchanan (1791-1868) – president
nr. 15 – satt i en periode: 1857-1861. Den eneste ungkaren som har vært
president. Skal visstnok ha sin årsak i en brutt forlovelse der kvinnen tok
sitt eget liv.. Utdannet jurist. En del av det politiske landskapet da Buchanan
ble valgt til president:
" Valgkampen var knallhard og fikk en klar frontlinje nord-sør. Ingen av partiene sparte på kruttet.
Republikanerne trakk fram voldsepisoden fra Senatet der sørstatsmannen Preston Brooks
jr. hadde overfalt og banket fordervet abolisjonisten Charles Sumner, som et
eksempel på sørstatskulturens råskap, som etter deres mening også illustrerte
at slaveriet var en barbarisk tradisjon. Demokratene forsøkte å utnytte tidens
anti-irske bølge som følge av masseinnvandringen fra Irland i kjølvannet av
hungersnøden i i 1840-årene ved å hevde at John C. Fremont egentlig var katolikk.
Dette var ikke tilfelle, ettersom han var episkopaler, men hans adoptivdatter
gikk riktignok på en katolsk skole. Fremont dementerte likevel ikke påstanden,
fordi han var redd for at en slik respons ville fornærme katolske velgere, og
han trengte deres stemmer. Republikanerne tok likevel avstand fra
Know-Nothing-partiet fordomsfulle
bigotteri når det gjaldt innvandring. Først og fremst på grunn av splittelsen
av velgergruppen i nord vant Buchanan lett valget i november, med flertall i 19
stater mot Fremonts 11 og Fillimores ene, nemlig Maryland.»
Hans tale og det om skjedde under innsettelsen skapte et
elendig klima for hans forhold til opposisjonen. Tema var slaveriet. Buchanan strakte ikke ut
en olivengren til nordstatene slik mange hadde forventet. Han fulgte opp
Pierces passive holdning og pro-slaverilinje. Unionen er på vei mot borgerkrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar