24. sep. 2015

Dikt: Blå kveill av Arvid Hanssen



Bildet over, Out fishing, legger jeg til med tillatelse fra Anne Olsen-Ryum. På Hasvik foto.com finner du flere bilder hun har tatt. Hun er også å finne på Facebook.  

Arvid Hanssen: Blå kveill

Se, no stijlne alle båran,
og det skjømmes mens æ ror.
Det bli blått ruint begge åran
førr en kaillkrok i en fjord.

No kjem skarven òg te skjærre.
Det e han, og det e æ
som e eillst i dette værre.
Skarven ror i lag med mæ.

Kveillen spørr, og kveillen svare.
Gjer mæ mangt å tenke på.
Tru kor lenge vi ska fare.
Derom vijl Vårherre rå.

Trygt å trø i lainn av båten
på et berg æ kaille mett.
Godt å høre goverslåten
Og gå heim med glae skrett. 

2 kommentarer:

  1. Et av de vakreste dikt æ veit om❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Får veldig lengsel mot nord når jeg leser det. Lengsel etter en tid der samfunnet ikke var så heseblesende som nå.

      Slett