I den floden som er av
intetsigende nyheter og bøker, og med bakgrunn i min interesse for foto og historie,
måtte jeg kjøpe boken til Sveinulf Hegstad: Fotohistorier fra Nord-Norge.
Jeg påstår at du ikke må ha røtter i Nord-Norge for å finne den verdt å lese.
«Fotohistoriene er tidsvindu med
mennesker i sentrum. Det å være menneske og kunne føle glede, sorg, sinne og
kjærlighet er uavhengig av tid og sted. Men livet vårt blir likevel påvirket av
hvor og når vi har levd. De særegne livsvilkårene nordpå har derfor stått i
sentrum for valg av foto og dermed for utvalget av historier. Temaene det
knyttes an til, er mange sosiale endringer, etnisitet, krigen, humor og døden –
foruten også gleden ved livet. Området fotohistoriene er hentet fra, strekker
seg fra Helgeland til Varanger, fra Svalbard og Ishavet til det grenseløse
samfunnet samene har vært en del av i århundrer. Selv om landsdelen av mange
betraktes mer som en symbolsk enn en reell enhet, er det et stort register av
erfaringer, assosiasjoner og følelser som kan knytte menneskene i området
sammen.»
«De fleste fotografier vi massivt
bombarderes med, kan vi forholde oss likegyldige til. Det er når man kommer
tett på mennesker – også i møter med de som for lengst har gått bort – at bildene
kan gripe oss som betraktere. Men fotografiene gir oss like vel bare et
innblikk i livet deres; vi kan aldri fullt ut forstå situasjonene de inngikk i,
eller i særlig grad vite hva de tenkte og følte. Da er det bare nysgjerrigheten
overfor andre som gjenstår. Vi vil alltid undres over menneskene – blikkene –
vi møter. Den følelsen vil aldri fortape seg. «
I boken er det 100 bilder
med tekst, noen av tekstene er korte, andre er lengre. Og teksten er oversatt
til engelsk. Derfor er det en fin gavebok til slektninger som en gang bodde i
Norge.
«Betty (t.v.) og Aagot Mack ble
født i 1885 i Tromsø med Mack, Giæver og Holmboe i slektsporteføljen – kjøpmenn
og embetsmenn i generasjoner. Tvillingsøstrene som var nært knyttet til
hverandre, fikk helt ulike livsløp. Betty gikk telegrafskolen og ble ansatt som
telegrafistinne i Kristiania. Hun giftet seg, og senere i livet tok hun opp
yrket og hadde en stilling for telegrafstyret til hun var 80 år. Aagot forble
ugift. Etter pasientopphold på Vår Frue Hospital i hovedstaden, konverterte hun
til katolisismen. Brodering av kirketekstiler ble hennes livsoppgave.
Tvillingenes liv ble preget av to århundrer, men på ulikt vis. Aagots
håndarbeid innenfor hjemmets rammer videreførte 1800-tallets sosiale norm for
kvinner av borgerskapet – Betty grep det nye århundrets muligheter for at også
kvinner kunne få utdannelse og et yrke.»
«Fotohistorier fra Nord-Norge er
et tidsvindu mot historien: 100 unike øyeblikk, som samlet gir oss et bredt
bilde av mennesker og deres møteplasser, fra 1850-tallet og fram til i dag.
Alle fotografier er ledsaget av tekster, i form av historier som gjør oss kjent
med sterke livsskjebner, særegne hendelser og, ikke minst, den store
mangfoldigheten landsdelen har å by på.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar