11. jun. 2021

Hjem fra krigen (Return to Jalna) - bok nr. 13 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

 


Da er romanen Hjem fra krigen på 473 sider lest. Jeg er ikke den eneste som leste serien som barn. Det samme forteller forfatteren av boken som jeg skrev om i dette innlegget at hun gjorde:

Lese: en liten bok om store opplevelser av Kari J. Spjeldnæs – interessant bok som fremmer leselysten

Godfølelsen er veldig til stede når jeg leser bøkene nå også. Jeg misunner Mazo de la Roche f. 1879 som hadde evne og vilje til å skrive bøkene i serien. Det ble en suksess. Tenk om noen kunne sett potensialet til å filmatisere historien…

I bok nr. 13 er vi kommet til 1943. Unge Maurice Whiteoak f. 1926 kommer hjem til Canada fra Irland der han har bodd hos en slektning:

«Da den første sommeren i Irland var over, kom krigen. Nå hadde den vart i fire år. Tross alle brevene hjemmefra hadde Maurice følt seg uendelig fjernt fra krigen, like fjernt som fetter Dermot. Selv da faren og onklene hadde reist ut for å være med og kjempe, selv da han fikk høre at hans far var tatt til fange i Tyskland, hadde han følt seg fjernt fra krigen og fortsatt sitt fredelige liv sammen med sin lærer og den gamle fetteren.»

Fetteren og velgjøreren Dermot Court er nå død, og Maurice arver Dermot når han blir 21 år.

I løpet av krigen er onkel Maurice, gift med tanten Meg, død. Faren Piers kommer hjem etter hvert med et ben mindre. Patriarken Renny på Jalna kommer også hjem.

Det er mye som skjer, ikke minst fordi Meg selger huset til en initiativrik investor Clapperton som skaper mye støy med sine planer for eiendommen. Den unge Adeline f.1930 tegner å ha arvet utseende fra sin farmor og en sterk vilje av sin far. Når boken slutter, er året 1945. 2. verdenskrig er over og et nytt familiemedlem er kommet inn i familien, Dennis, sønnen til Finch.

Nå har jeg tre bøker igjen av serien på 16 bøker. I tillegg må jeg lese ferdig biografien av Mazo de la Roche. Den må jeg prioritere å lese  i sommer og høst.


2 kommentarer:

  1. Hei Tone! Nå har eg lest gjennom alle innleggene om Jalna-serien, og eg falt rett tilbake til vgs-tilværelsen der eg las alle 16 bøkene i alle friminuttene ein periode. Min mor har heile serien i ein Hjemmet-utgåve (trur det er Hjemmet) og eg har gitt streng beskjed om at viss ho kvitter seg med dei så skal dei heim til meg ;-) Fekk veldig lyst til å lese dei om igjen nå etter dine innlegg, for som du skreiv i eit av innlegga så husker ikkje eg heller alle detaljer. Eg husker bare eg likte dei veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager at jeg ikke fikk lest kommentaren din før nå. Så koselig å lese det du skriver. Det jeg husker er stemningen jeg var i da jeg leste bøkene. Og at jeg ble trist da jeg var ferdig med serien. Er redd det kan bli noe lignende når jeg leser siste boken denne gangen også.

      Slett