Felix Heintzenberg & Tom Schandy: Nattens lydløse jegere - løp og kjøp!

Når jeg ser foto av moskus, selve urdyret, tenker jeg at den må være vokst opp gjennom jorden. Nå jeg ser foto av lappugla, som er avbildet på bokomslaget, tenker jeg at den må være vokst ut av et tre. 

Når det gjelder boken til Felix Heintzenberg & Tom Scandy: Nattens lydløse jegere som er en bok i tekst og bilder om de 11 ugleartene i Norge, Sverige og Finland, er det en ting å si: løp og kjøp! Det har jeg gjort, og det er en av de fineste bøkene jeg nå eier. Passelig avpasset tekst til flotte bilder av uglene. Om ikke du har interesse for ugler, kan dette være en flott gavebok til den «som har alt» og som liker å ferdes i naturen. 

Boken ble gitt ut i 2015, og det var ikke tvil i min sjel at den måtte jeg ha. Fra boken:

«Hvis man får muligheten til å se ei ugle, blir man slått av hvor vakre de er med sine glødende øyne og maleriske fjærtegninger. Ikke sjelden blir det et møte på kloss hold. Mange ugler tillater oss å komme svært nær, samtidig som de med store ugleøyne titter på oss, så man undrer seg over hvem som ser på hvem.»

F eks fikk jeg vite gjennom boka at den lille spurveugla ser like bra som oss mennesker som bruker kikkert. Også at spurveugla er av de få som er mest aktive om dagen, ofte tidlig om morgenen eller om kvelden. På det mørkeste om natten sover den. 

En får veldig lyst til å gå ut i naturen når en leser boken. Vi er i mai og det er en fantastisk måned f eks hva angår dyre-og fugleliv. Jeg er tidlig ut med hunden min og erfarer det selv. I boka står bl a følgende om denne årstiden: 

«Nå i mai har skogens vinterstillhet forlatt oss, og fuglesangen høres overalt i den spirende konsertsalen. Fuglene sitter i trærne og forteller oss om sin fortreffelighet. Kanskje de til og med deler noen av minnene fra vinteroppholdet i sør...»

Jeg tror det var en ugle som fløy i sidevinduet på bilen min på vei til jobben en tidlig mørk vintermorgen i 2015. Jeg så den først i billykten ute på jordet, før den plutselig var i vinduet. En stor fugl som så ut til å jakte på noe. 

Det er også en kattugle som holder til i et skogholt like ved. At det er en kattugle er jeg nå blitt sikker på etter å ha lest boken. På slutten av boken er det en del fakta rundt uglene, og der står det hvilke lyder en kattugle har. Bl a at den innleder gjerne med et dypt «hoo» i et sekund, for etter en pause på fem sekunder etterfulgt av et langtrukkent og vibrerende «ho’o’o’o’o’o». Akkurat det jeg bruker å høre. Etter å ha lest boken kommer jeg til å følge ekstra med når jeg hører kattugla, og kanskje er jeg så heldig at jeg får sett den. Men om ikke jeg får sett den eller tatt et foto, har jeg den flotte boken. 

Hvilken ugleart jeg synes er finest er jeg usikker på. Men det er noe med lappuglen som fenger meg veldig.

Andre bøker jeg tenkte på når jeg leste i den, er bøkene til Britt Karin Larsen om skogfinnene. På samme måten som når jeg leser bøkene hennes, kjente jeg at naturen kom så tett inn på meg når jeg leser i boken om uglene. Ikke minst tenkte jeg på bøkene om skogfinnene når jeg leste dette:

«Jo mer man tenker tilbake til uglas livsstrategi sist vinter, desto mer menneskelig fremstår den lille hannen i våre øyne. Han lever som vi mennesker levde for ikke alt for mange generasjoner tilbake. En gang var vi selv et skogsfolk som var tvunget til å samle og fylle spiskammeret for vinteren. Med stor tålmodighet, fra utsiktspunkter og gjemmesteder, prøvde våre forfedre å overraske en intetanende elg, hjort eller rådyr. Et velforsynt matforråd var livsviktig hver gang vinterens snø og kulde feide over landet. Det var en tid med hardt arbeid. Men det var også en tid for ro, en nærhet til naturen og et samspill med årstidene som vi i dag knapt kan gjette oss til. Nå har vi forlatt våre røtter, erstattet spiskamrene med supermarkeder og skogen med urbane jungler, i stadig søken etter utvikling og økonomisk suksess. Jakten på penger har forvandlet Nordens en gang så tallrike gammelskoger til unge tømmerplantasjer, monokulturer som har drevet bort mange av de organismene som trenger den artsrike, eldre skogen for å leve sine liv. Spurveugla lever fortsatt i den skogen som gir både hjem, mat og beskyttelse for hele familien. Den lille ugla blir enda mer menneskelig når den minner oss om hvor vi kommer fra – og kanskje hvor vi egentlig hører hjemme.»

I tillegg til fakta om hver ugleart, er det også andre fakta rundt ugler. Her er forlagets beskrivelse av boken, Tom &Tom:

«Uglene er blant våre mest fascinerende og folkekjære fugler. I Norge, Sverige og Finland hekker 11 arter i ulike miljøer, fra jordbrukslandskapet i sør til fjelltoppene i nord.

Selv om man sjelden ser ugler, finnes de ofte i nærheten av oss. De fleste artene er tilpasset et liv nattestid. For å kunne være aktive i døgnets mørke timer har de et avansert sanseapparat og andre tilpasninger. Ekstremt god hørsel, fantastisk syn, samt en nesten lydløs flukt er noen eksempler. De prisbelønte naturfotografene Felix Heintzenberg og Tom Schandy presenterer i denne boka alle de 11 uglene som hekker i Norge, Sverige og Finland, med fantastiske bilder og inspirerende tekster.»

Til slutt, snøugla er en av artene som er omtalt i tekst og bilder. Her en filmsnutt fra BBC Earth om en snøugle i Alaska som til og med jager bort ulver – jeg er målløs: