Det er sjelden jeg leser en bok på 300 sider så raskt som romanen Gustav av Marte Magnusdotter Solem.
Romanen som ble utgitt i 2025
starter i juni med at Frida ankommer skoleavslutningen der ektefellen Jakob
allerede er kommet. Datteren Anna har hatt sitt siste år på barneskolen. Gustav
er ferdig med tredje klasse. Avslutningen foregår i skolegården. Frida trekker først
et lettelsens sukk når hun observerer at Gustav har noen å være sammen med. Men
det tar ikke lang tid før det skjer noe som hun reagerer på:
«Gustav har begynt å bevege seg som en robot borte på
banen. Han løfter armene stivt opp og ned, gjør samme bevegelse om og om igjen
som om han har gått i stå. Han beveger seg fortere og fortere til han spinner
rundt seg selv. De andre guttene står i en halvsirkel rundt ham og ler. Jeg
klarer ikke å lese om de ler med eller av ham.»
Deretter skjer dette som får henne i «kode rød»:
«Gustav har løfta opp Lukas. Han er så liten i forhold til
Gustav, det er tydelig at han ikke vil bli løfta, han spreller for å komme løs.
Sett ham ned, sier jeg inni meg, ikke overdriv, sett ham ned, men Gustav
begynner å småløpe rundt på banen med Lukas mens han ler. Lukas ler ikke.»
Ting eskalerer rundt Gustav:
«To av guttene løper etter Gustav og prøver å stoppe ham.
«Unnskyld meg», sier jeg til moren til Iben og begynner å
gå mot banen.
Jeg kaster et blikk mot gruppa av foreldre i tredje
klasse, men ingen av dem har fått med seg det som skjer, heldigvis.
«Hei!» sier jeg høyt og prøver å være munter i tonen. «Går
det bra her, eller?»
Gustav stanser og slipper taket rundt Lukas, som tar noen
snublende skritt bakover, hiver etter pusten.
«Hva er det med deg?» roper Lukas.
Jeg hadde også blitt sint hvis noen hadde løfta meg uten
at jeg ville det.
De andre guttene trekker seg nærmere ham, liksom
beskyttende.
Gustav blir stående alene, virker forvirret, som om han
ikke selv skjønner hva han har stelt i stand.
«Han vil bare tulle, ikke sant, Gustav?» sier jeg, føler
meg som en av de hundeeierne med store hunder som hopper på folk, og påstår at
hunden bare vil leke.
Han nikker, presser haka mot brystet.
«Men så ble det litt voldsomt», fortsetter jeg.
«Han er alltid sånn», sier Lukas.
«Ja», sier Elias. «Han skal alltid overdrive.»
«Det skal jeg ikke», sier Gustav, og jeg ser at han
konsentrerer seg for ikke å begynne å gråte. «Jeg bare tulla, jo.»
Jeg kaster et blikk bakover, foreldrene til Lukas følger
med på oss nå.»
Frida bruker mye energi for å tilrettelegge
for at Gustav skal ha et sosialt liv med barn på sin egen alder. På Gustavs oppfordring
spør hun foreldrene til Lukas om Lukas kan være med Gustav hjem. Selvsagt
«passer det ikke» for dem. Det at hun spør
så kort tid etter episoden alle har vært vitne til, viser at kanskje det er en
sosial antenne som er løsnet. Er det bare Gustav hun strever så mye for. Eller
ligger det også et stort ønske at hun selv skal få innpass i foreldregruppa der
moren til Lukas, Malin, regjerer:
«Da vi går derfra, overhører jeg Malin spørre de andre
foreldrene i sirkelen om de er klare for sommerfest. Men hvorfor skal jeg bry
meg jeg har egne venner.»
I juli flytter det inn en ny
familie inn i bygården der Frida og familien bor. Familien har en sønn på samme
alder som Gustav: Isak. Gustav får en kamerat i Isak og Frida en venn i moren
Synne. I august begynner gutten i samme klasse. Den første Frida treffer i
skolegården er Malin:
«Malin står med Lukas innenfor porten, sammen ned en gruppe
foreldre og barn fra klassen. Hun er gyllenbrun i mørkegrønn buksedress og høy hestehale,
hilser inderlig til øst og vest. Når fikk hun så mange venner i foreldregruppa?»
Vi følger familien gjennom et år. Romanen
er tidsaktuell på flere måter. Ikke minst i et samfunn der et hvert avvik fra normalen
gir grunnlag for å mistenke en diagnose. Der den som takler det sosiale spillet har en fordel. Romanen er godt skrevet der mye av
innholdet er dialoger. Det er et driv i handlingen som gjorde til at jeg ikke
kunne legge den fra meg før den var lest ferdig.
Romanen Gustav ble nominert til Lytternes
romanpris 2025 og jeg anbefaler intervjuet med Marte Magnusdotter Solem:
Forlaget beskriver romanen slik:
«Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt
som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og
nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv.
Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten,
og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan
for at vennskapet skal bestå.
Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd
foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns
kropp enn sin egen.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar