Desemberbarn av Kari Bremnes - æ syns desember va ei lampe

En jul går mot slutten. På torsdag er jeg tilbake på jobb. Om noen dager pakker jeg julestæsjet ned igjen i kassene og juletreet kastes ut. Det kjennes både godt og vemodig. Godt fordi det har vært solsnu og lyset er på vi tilbake og at jeg lengter etter våren. 

Barndommens jul hadde en egen glans. Jeg husker at det var fælt da denne glansen forsvant en gang i tenårene. Husker at jeg forsøkte å få frem den gode julefølelsen, men den var tapt. Men minnene om hva som skapte den gode følelsen er fine å ha.

Kari Bremnes får dette så fint frem i låten Desemberbarn. Det er som hun synger, jeg gledet meg veldig til jul og det var med stor sorg når den ble avsluttet med at juletreet måtte ut.

Æ står og ser etter lys

æ står ved vinduet om morran

æ huske mora mi sto også sånn

og sa ho syns desember va så tung

Æ syns desember va lett

æ syns desember va ei lampe

æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm 

og gledde mæ urimelig te jul.

Desemberbarn æ leite etter dæ.

E du tatt av våren som de andre

Skal æ ikkje juble når det sner

Skal æ ikkje rope på dæ mer

Det står ei stjerne i nord

det kan umulig vær den samme 

som den vi hadde over huset da

æ gledde mæ urimelig te jul.