Jane Eyre: romanen til Charlotte Brontë som endte i søppelbøtten på et hotell i San Francisco, en ny er kjøpt

Et essay i Aftenposten lørdag 6. juli 2019 med tittelen «En bok kan forandre ditt indre landskap for alltid. Jane Eyre forandret mitt» skriver Hilde Østby blant annet dette:

«Jeg leste den første gang som barn, og siden har den fulgt meg – forfulgt meg, kan man kanskje si. Rommene og menneskene i denne romanen er blitt en del av meg, av mitt indre landskap, og hvordan jeg ser på verden.»

Jeg leste aldri Jane Eyre som barn. Har lest mye om den. Sett filmatisering av romanen.. Hadde en pocketutgave av Jane Eyre med på en reise til USA i 2013. Den endte, ulest, i en søppelbøtte på et hotell i San Francisco. Siste dagen på turen. Oppholdet skrev jeg om i innlegget: 

San Francisco- John Steinbecks store kjærlighet

Årsaken til at den ble kastet var todelt. Det var en pocketutgave med liten skrift som jeg hater. Starten på boken falt ikke i smak.  Årsaken til det tenker jeg skyldes at hodet mitt fullt av inntrykk etter turen. Jeg hadde drasset på den i 14 dager. Sammen med flere andre uleste bøker. Ville ha ned vekten på kofferten. Boken ble ofret.

Men hva nå? Jeg ble igjen inspirert til å lese Jane Eyre etter å ha lest essayet som Hilde Østby avsluttet med:

«Jane trenger ikke være noens tjener mer, hun er sin egen herre. Og når hun som fri kvinne drar tilbake til Thornfield, finner hun det i ruiner. Den første fru Rochester har brent slottet ned, og i brannen mistet Rochester synet. Hun finner ham fattig og blind i en liten hytte. Trodde du virkelig dette var en dameroman? I hvilken dameroman er mannen blitt en blind tigger, mens kvinnen er hans reddende superhelt med lommene fulle av penger? Det er fristende å tro at mellomnavnet til Jane er Pippi.

Da jeg leste Jane Eyre som voksen, kunne jeg endelig se hva slags bok dette var: Et revolusjonært og fremsynt dokument, som hyller en fri og sterk kvinne. «To you I am neither Man nor Woman – I come before you as an Author only», skrev Charlotte Brontë, og avkrevde seg respekt som forfatter, uavhengig av kjønn. Selv i dag, nesten 200 år etter, er dette et revolusjonært syn, i en litterær verden som kanskje mer enn før er inndelt etter kjønn og rase.»

Denne gangen blir det ingen pocketutgave med liten skrift. Låne eller kjøpe. Bokklubben har bare pocketutgaven som jeg kjøpte. På Finn er det mange engelske versjoner.  Jeg har kontaktet selgere. Satt inn en annonse. Og endelig fått kjøpt en innbundet ulest pen utgave på Finn.no. Å glede seg til å lese en bok er halve gleden :)

Det ene tar det andre. Husker jeg så en TV serie To Walk Invisible om søstrene Brontë, nå har jeg kjøpt serien.