20. jan. 2017

Lørdagsstubber: En smakebit fra Alf Prøysens kortnovelle Stanley og Livingstone med sirup på (1952)

Privat foto

«Det var mange bøker i i skulebiblioteket, men de beste var utlånt nesten støtt. Iallfall var dom bestilt før a Hilma kom så langt som bort att katetret hass Brekkestøl for å vælja ut litteratur oppi Skredderbakken. Det var et evig mas i frikvarteret hår eneste fredag da dom skulle bytte bøker. - Je ska ha «Frøken Detektiv» etter a Karen! Itte sæint, Karen? Joda, sa a Karen, - og så ska je ha «Præriens hvite rose» når a Nancy er ferdig med den!»

Smakebiten denne gangen er fra en kortnovelle som ble publisert 13. september 1952: Stanley og Livingstone med sirup på, en av 52 kortnoveller publisert det året. Mer om boken Lørdagsstubber av Alf Prøysen, etter min mening en kulturskatt, kan du lese her;

Alle skal låne bøker sier lærer Brekkestøl, det er en skam å komme hjem fra skolen på fredag uten ei lånebok i ryggesekken:

«Hu brydde seg ittno større om å læsa, hu Hilma. Når freda’n kom så sto hu ei  stund og rote i glasskapet iblæint de bøkene som ingen lånte, og sa tok hu den tynneste. Eller hu tok ei med mange bilder i, så han Erling bror hennes skulle få noe å sjå på. Sist hadde hu fønni ei som hette «Stanley og Livingstone», det var itte mange bilder i den, men hu Hilma kom i hau noe om en misjonær som Brekkestøl hadde fortalt  om, og det var godt å veta litt om handlinga for det hendte at Brekkestøl kom med stikkprøver for å høre om onga hadde lesi de bøkene dom lånte.

Hu hadde gjort slik mange gonger og vøri heldig, a Hilma  og det hadde hu vel vøri nå og, men han Vesle-Jon sette en stopper for det.»

Han Vesle-Jon laget vei i vellingen med sirupskiva.... novellen slutter slik:

«Da a Hilma kom att, vart det huskestugu. Hu Hilma græt, kaste seg på senga og skreik at hu torde itte gå på skulen om freda'n. Mor hennes brukte kjeft for at hu Hilma itte hadde lagt boka oppi skatollskuffa, og når far hennes kom att ifrå arbe om kvelden, så vart 'n «Stanley» både snudd og endevendt for å finna en løsning på problemet med sirupskiva hass Jon. Men noen løsning fant dom itte. Hu Hilma la seg sjuk når freda'n kom, men det kom en fredag tel og da måtte hu fram tel katetret med boka.

Nå var det heldigvis slik at Brekkestøl skulle på styremøte den freda'n, så han fekk itte tier tel å bla igjønnom bøkene  og sjå etter fettflekker, han ba onga setta bøkene på plass i glasskapet. Hu Hilma putte boka si innerst i øverste hylla der hu fant a, og var så gla som hu aldri hadde vøri i sitt liv.

Men hår eneste fredag i alle år etterpå greide hu itte å eta skulematen sin. Hu var så livende redd noen skulle låne den boka. Og når eksamensdagen kom og Brekkestøl sto med sølvvasegave og tårer i auom og takke onga for godt  samarbeide, og sa dom skulle synge «Vi vandrer med freidig mot» for siste gong, da var det a Hilma som sang høgest.


For i fire lange år hadde itte en eneste elev lånt «Stanley og Livingstone» med sirup på!»


6 kommentarer:

  1. Det var en alle tiders smakebit, Tone! Tusen takk for at du delte den med oss. Jeg har ikke lest noen av novellene til Prøysen, men dette var slett ikke avskrekkende. Sangene (akkurat nå er det Storgards-Erik og Småstugu-Lena som er favoritten) og mange av fortellingene hans for barn er jeg så utrolig glad i, så det er vel ingen grunn til å tro at jeg vil like novellene noe mindre.

    Ha en riktig god lørdagskveld videre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt sent, men bare hyggelig å kunne dele noe av de fine og tankevekkende novellene i form av lørdagsstubber. De viser hvilken dybde han hadde og observeringsevne.

      Slett
  2. Den boken fikk jeg lyst på! Men 427.- på Adlibris, og 427.- på Bokklubben, det var noe dyrt. Skal se etter den når det blir Mammutsalg igjen.

    - Har kjøpt Alice-bøker til noen forferdelige priser til samlingen min, men så kan jeg til gjengjeld bli litt gjerrig når det gjelder andre bøker...

    Hilsen
    Brit (Alice in W. damen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Rettelse :

      454.- koster den via Bokklubben.

      Igjen, Brit

      Slett
    2. Jeg betalte 372,- gjennom Bokklubben, men det var fordi jeg brukte bonuspenger. Det er enormt mye lesestoff i boken, og jeg er spent på om historiene utvikler seg. Iflg Wikipedia endrer miljøet han skriver om. Jeg har også kjøpt boken "Fra Alf til Alf" som er skrevet av Alf Cranner som jeg håper å lese om ikke så lenge. Planen er å lese et år hver uke fra Lørdagsstubber. Det har for lett til å bli at bøker med mange sider blir liggende. Da må jeg ha en plan for lesingen. Samtidig kan jeg ikke lese den sammenhengende, da tror jeg at jeg går lei.

      Slett
  3. For min del er det ikke antall sider som er bøygen. Men jeg sliter med å lese noveller, småtekster eller stubber, som Prøysen kaller det, I EN BOK. For når jeg setter meg med en bok vil jeg helst kunne "lese i vei" en god stund. Men det funker ikke med småtekster, fordi man hele tiden må omstille seg til nye personer og omstendigheter og temaer. Det blir slitsomt og man sitter igjen med "ingenting" om man leser "for mye"...

    Så jeg sliter simpelthen med det å bare lese litt, og så gi meg selv tid til å reflektere...

    Igjen, Brit

    SvarSlett