Levi Henriksen er en forfatter som har fått en
spesiell plass i hjertet mitt. Likevel har novellesamlingen Bare mjuke pakker av Levi Henriksen stått
lenge ulest i bokhylla. Den ble utgitt i 2010 og er utsolgt jf. Bokklubben. I stedet
kan man kjøpe en tilsvarende novellesamling Hjem
til jul som er navnet på filmatiseringen av novellene.
Utgaven jeg har kjøpt og lest inneholder elleve
noveller fra novellesamlingen Bare mjuke
pakker under treet (2005), en novelle fra Feber (2002), tre noveller fra Alt
som lå meg på hjertet (2009), og to noveller som tidligere ikke er utgitt i
bokform.
At jeg ikke har lest novellene før nå har sin
årsak at jeg leste at noen skrev at de ble triste av å lese den. Julen er for
meg full av nostalgi; og ja; jeg blir tidvis trist i jula. Jeg har derfor ikke
behov å lese triste historier om jul. Men nå var det på tide å lese den, bokhyllelesing,
og novellene var mindre triste enn jeg forventet. Nettopp fordi det ligger et
håp om en positiv endring for hver og en i historiene. Levi Henriksen falt ikke
ned av forfattertronen. Tvert imot; novellene var gode. Det eneste jeg har å
utsette på boken er bokomslaget.
Bokomslaget er plakatmotiv fra filmen Hjem til
jul. Jeg som synes at Levi Henriksen har så fine omslag på sine bøker, og så
velger man omslaget som om det er julereklame for Coca Cola. Synd. Bokomslag
som jeg synes er viktig for en bok og som jeg skriver om i innlegget der jeg
nevner bokomslag på Levi Henriksen:
«Det lyser i stille
grender, over byen, over rundkjøringen. Snart er det julaften, og mennesker
fylt av uro lengter etter fred: Den skilte faren savner barna sine. Guttungen
vil at mor skal få kjæreste til jul. Juletreselgeren finner en gammel flamme
mellom bartrekvistene. Her møter vi også en kvinnelig prest som holder på å
miste troen under julegudstjenesten, en fallert musiker som kler seg ut som
nisse for å glede barnet til en kvinne han knapt kjenner. Felles for beretningene
er Levi Henriksens umiskjennelige varme, litt skakke blikk på mennesker i
utkanten.»
Sitat fra novellen Så rekker jeg deg nu med glede min hånd om Håkon som ønsker at
moren skal få kjæreste til jul
«Jeg blir bare liggende i senga
etter å ha våknet julaften. Nede i første kan jeg høre mamma romstere. De har
sikkert begynt å sende tegnefilmer på tv allerede, men jeg drar dyna tettere
rundt meg. Det var slik pappa og jeg pleide å ha det for på julaften, i den
store dobbeltsenga, mens vi ventet på at mamma skulle komme med kakao og
smultringer. Da var treet pyntet ferdig kvelden før, og jeg likte å ligge med armen
rundt halsen til pappa så lenge som mulig og vite at nede ventet jula. Pappa
var så varm. Mamma pleier å sove med pyjamas og ullsokker. Pappa la alltid naken.»
Pappa’n er død og det er ingen som tøyser med
han lenger. De to kjærestene mamma har hatt etter ulykken har snakket med han
som lærerne på skolen, på en voksen måte. Lærer Nilsen derimot han behandler
ikke Håkon som om han er voksen; lærer Nilsen kan tøyse også. Kanskje han
klarer å koble mamma med lærer Nilsen?
Bent Hamer,
som var regisserte filmen Hjem til jul siteres på bokomslaget:
«For meg er det sterkeste med Levis
julenoveller, og kanskje hovedgrunnen til at jeg bestemte meg for å filmatisere
noen av historiene fra Bare mjuke pakker under treet, at de ville fungert like godt
uten referansene til Jul. Det er lett å glemme at det også faller skygger når
tusen julelys tennes. Det skjøre livet blir enda skjørere. Det fine julepapiret
strekker ikke til. Gjennom Levis skarpe blikk og store hjerte får vi øye på dem
som faller utenfor. Gjennom hans poetiske humor kjenner vi oss igjen uten helt
i forstå hvem og hva som er så kjent.»
Privat foto
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar