Boka som jeg nå har lest Ro: om Sognefjorden og ein lang
rotur heim av Sigri Sandberg ble så vidt omtalt i NRK TV programmet Der
ingen kunne tru at nokon kunne bu i 2022, samme år som boka ble utgitt:
Jeg ble påminnet om boken i
et innlegg her på bloggen Kleppanrova
Jeg blåste støv av Det store Norges atlaset og fulgte
roturen fra starten i Eivindvik, ytterst i Sognefjorden til Luster der Sigri Sandberg
driver en eplegård. Bokens innhold og det å følge turen på kartet ga meg en fin
leseopplevelse. Du kan også høre Sigri Sandberg snakke om boken her
i radioprogrammet Drivkraft.
Forlagets omtale:
«RO I VÅR LENGSTE FJORD
Sognefjorden er ein lang, bratt dal fylt av havvatn og forma av isbrear gjennom
millionar av år. Sigri Sandberg er ei rastlaus tobarnsmor som bur fleire
stader. Uroa veks med ei hanglande verd og sjukdom og død i nær krets. Ho
lengtar etter ro. Sandberg bestemmer seg for å ro Sognefjorden, dei over tjue
milene i verdas lengste farbare fjord, i ein gammal trebåt. Ho startar ytst i
havet der ho budde som lita, og ror innover mot garden der ho delvis bur no.
Undervegs fortel ho om korleis fjorden vart til, om kvardagen då fjorden var
riksvegen, om vind og straumar og livet over og under vatn. Ho ror med mannen,
venninner og mora - på ulike strekk. Det blir bølger og dramatikk, men også
blikstilt vatn, song og nakenbading. Men finn ho ro? Ro er ei vakker forteljing
om vår lengste fjord - og eit forsøk på å finne heim.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar