«LIKET BLE FUNNET på en av årets korteste
dager, de ikke-eksisterende, da solen har sviktet menneskene ved den nordlige
polarsirkelen og knapt nok sender ut en antydning til lys. Det lå i et
fundament til broen som fører over Piteälven opp mot Robotbasen, nakent og
hodeløst.»
Boken jeg nå har lest, er Polarsirkelen,
en bok i en serie på tre. Den ble utgitt i 2021 og på norsk samme år. Jeg likte boken. Den holder et godt driv uten
å være hesblesende. Forlaget omtaler den slik:
«Fem tenåringsjenter i småbyen Stenträsk i
Norrbotten møtes en gang i måneden for å diskutere litteratur. En av dem
forsvinner sporløst sommeren 1980. Førti år senere blir hun funnet drept. Julen
2020 blir de fire kvinnene i boksirkelen, som de kalte Polarsirkelen,
gjenforent for første gang etter venninnens forsvinning. Smertefulle
hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt.»
«Carina var den klart mest leselystne. Hun
slukte bøker som andre spiste soll. Birgitta, hvis mor var lege i Piteå og
faren sjef på Robotbasen, var den mest ambisiøse.
Susanne var med fordi Birgitta og Carina var
med.
Agneta gikk med en forfatterdrøm i seg, noe
som gjorde litteraturkunnskap til et logisk og begripelig valg.
Når det gjaldt Sofia, var målsettingen mer
uklar. Hvorfor hun valgte litteratur i stedet for tegning, form og farge, ble
de andre aldri helt kloke på. Den gjengse oppfatningen, som egentlig aldri ble
uttalt, var at foreldrene hadde bestemt det for henne. Faren var som sagt
kommunalråd i Stenträsk og dessuten vara i Socialdemokraternas mektigste indre
krets — arbeidsutvalget.
Det var med andre ord fint å være med i
lesesirkelen Polarsirkelen. Men da dette gikk opp for skolens øvrige elever, og
de dessuten innså at de kunne få bedre karakterer ved å være med, sa
sirkelmedlemmene klart ifra. Hvis andre ville studere litteraturkunnskap, fikk
de starte en egen lesesirkel, ikke snylte på deres.
Slik begynte det, og slik fortsatte det.»
«Med tiden skulle imidlertid glansen og
glorien rundt lesesirkelens medlemmer bli mattere og fordampe. Ingen andre
elever gjorde lenger krav på å få være med. Lærerne deres var nye, og de gamle
hadde fått andre elever å la seg forundres av. Forskjellen jentene imellom ble
tydeligere. Det kittet som barndom og isolat hadde føyd sammen, begynte å
smuldre opp.
Da det nye tiåret, 1980-tallet, satte i gang,
spikret de litteraturlisten for resten av året, akkurat som de hadde gjort
tidligere år. To av medlemmene, Carina og Agneta, skulle imidlertid avslutte
skolegangen til sommeren og eventuelt også flytte fra Stenträsk, noe som gjorde
lesesirkelens fremtid uviss.
Der befant man seg nå, i en tid som uunngåelig
innebar forandring.»
Neste bok i serien er Kallmyren. Håper jeg liker den like godt som Polarsirkelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar