«Jeg har dette store, ukjente rommet inni meg
der det er holdt av plass til fars historie, der den skal passe inn som en hånd
i en hanske, men det gjør den ikke, det er ikke mer enn noen små harde biter
som skrangler rundt inni der. Samtidig kjenner jeg et savn så stort at jeg
synes jeg snubler i det hvor enn jeg går, etter et menneske jeg ikke vet så mye
om og ikke kan si at jeg kjente, enda så ofte vi sto tett inntil hverandre, og
enda jeg merket varmen hans, jeg hørte pusten hans, hørte at han sang.
Jeg har fotografier og brev, og jeg bruker dem
for det de er verdt og enda litt til. Men det er også sånn at plutselige hendelser,
syn, overhørte replikker, dufter, lyden av kirkeklokker, en bil som ruser, en
fugl som kvitrer, hva som helst, egentlig, snø, drev av salt sjø i luften, kan
åpne opp. Med så mye savn, så mye ordløst og håpløst og fåfengt som jeg i min egen
ensomhet surrer rundt i mens jeg forsøker å skrive dette, trenger jeg mine egne
veier inn til fars historie.»
Jeg sitter igjen med så mange mange tanker og spørsmål etter å ha lest boken Fars rygg av Niels Fredrik Dahl. Boken ble utgitt i 2023 og nominert til Nordisk råds litteraturpris 2024. I forlagets omtale står det at fortellingen er full av humor. Jeg fant ingen ting å le av. Synes fortellingen bare gjorde vondt å lese. At ensomhet kan gå i arv kan vel ingen tvile på etter å ha lest boken.
Forlagets
omtale:
«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i
fjorten år nå, og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående
mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og
større, tydeligere og tydeligere mens han nærmer seg.»
Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og
gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt,
hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep,
hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned
gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig.
«Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung
manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli
en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et
ulykkelig ekteskap.
Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt
menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det
20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en
ensomhet som går i arv.»
Enig at det ikke var mye humor, men det var en fortelling som satte spor i meg. Mange fine tanker og følelser hadde den. En bok jeg likte veldig godt!
SvarSlett