Demens er en
forferdelig sykdom som rammer mange mennesker. Både pasienten og pårørende.
Senest i går var det et innslag her på Dagsrevyen
om en norsk skuespiller som i alder av 56 år fikk diagnosen Alzheimers sykdom, som
er en kronisk hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens. Den 18. mai var
det her i NRK radio
sitt program Ekko et innslag om at:
«Hjernevæsken er viktigere enn vi
har visst. Man trodde lenge at hjernevæsken eksisterte uten å påvirke hjernen.
Men nå har forskere funnet ut at de 1,5 desiliterne betyr mye for hjernehelsen
vår, og at det ligger behandlingsmuligheter der som man ikke har ant om - før
nå.»
"Det handler om en mor. Og en
datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter
hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.
Så begynner den eldste å flyte ut,
i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Dette er blant annet en bok om en
datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at
dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må
hun.
Det er også en roman om sterke
kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter."
Jeg får ikke sovet. Jeg får ikke skrevet.
Og ett av bildene jeg kunne funnet frem, viser mamma som sitter ved spisebordet
mitt og ser mot spurvene i hekken utenfor. Hun teller dem. Og roper inn til meg
hvor mange de er. Plutselig er det dessuten en måke i det lave buskaset. Og to
troster. Mamma roper til meg om disse også. Hun er sunket sammen til noe lite.
Øynene hennes får meg til å tenke på rosiner, de virker kantete i formen,
forvirrede og annerledes en før; for hun aner ikke hvor hun er.»
Toril Brekke får i romanen frem hvordan demens rammer en familie. Uten at romanen blir depressiv. Den delen som tar for seg oppvekst, ungdom og livet til Mai og Kitty frem til Mai starter med å utvikle demens kunne etter min mening med fordel vært forkortet. Eller gjort mindre flat. Det er nok av livshendelser som kunne vært gjort mer interessant å lese om. Det er greit at det i en roman er noen transportetapper som gir meg lite. Men når denne delen utgjør en stor del av boken, som det gjorde i Dement diamant, blir det kjedelig. Heldigvis valgte jeg å lese videre, for romanen tok seg opp igjen på slutten. Derfor alt i alt en god roman er min konklusjon.
Takk for supert lesetips, denne har jeg lyst å lese. Har lest Toril Brekke før, og liker måten hun skriver på. Klarer jeg å vente til 13 september, så kan jeg høre den på Storytel, men det spørs :)
SvarSlettJeg likte trilogien hun ga ut i årene 2017-2020 godt. Den synes jeg var bedre skrevet enn Dement Diamant, men det er også bøker med ulike tema. Håper Dement Diamant faller i smak dersom du leser den,
Slett