Skrivekoden av Audun Farbrot – en bok med skrivetips som kan gi deg flere lesere og økt gjennomslagskraft

På lokalsendingen på radioen var et tema her om dagen om det å tømme kjøleskapet for rester. Hvilke skrekkelige syn og lukter som en kan møte i et slikt oppryddingsarbeid. 

Jeg har rimelig god oversikt over innholdet i kjøleskapene. Men jeg har ikke samme oversikt over bøkene i bokhyllene. For det er ikke tvil, det befinner seg mange uleste og halvleste bøker her i huset. Det blir en del bomkjøp. Noen av bomkjøpene legger jeg i poser for levering til vårens loppemarked. Ute av syne og ute av sinn. Andre står der fordi jeg har en plan om å lese dem.

En av bøkene jeg har kjøpt, og hadde store forventninger til, er Skrivekoden av Audun Farbrot utgitt og kjøpt i 2019. 

Kjøpt med et håp om at det han skriver om kan gi meg noen skrivetips; tips om hvordan jeg i blogginnleggene kan bevege meg bort fra det akademiske språket i rutiner og skriveregler (stammespråket) som jeg må bruke på jobb. I bokens innledning skriver Farbrot:

«Skriver du akademisk, rendyrker du fakta, kunnskap og fornuft, og vokter deg vel for å vise følelser i teksten. Akademisk skriving er en skrivesjanger som er uegnet dersom du ønsker å skrive for folk utenfor din egen stamme og ditt eget fagområde. Resultatet blir kjedelige og livløse tekster som får leseren til å gjespe, sovne eller klikke seg videre til noe som er morsommere og mer interessant.»

Det er ikke alltid en god forklaring til at en bok blir halvlest. Det er i hvertfall ingen god forklaring på at boken til Farbrot ble liggende å støve ned på et bord. Men nå har jeg lest boken ferdig, og det er klart en bok som tåles å gjenleses.  

Boken til Farbrot er todelt. Første del er ti skrivenøkler og del to (tekstsjanger) har han kalt fra Twitter til kronikk. Til slutt i boka er det litteraturliste og ordliste. 150 sider, og en lettlest bok med mange gode tips.

Skrivenøkkel 1 er Skriv med følelser og inspirasjon som innledes slik:

«Tenk deg at du sitter på Verdensteateret i Tromsø, Kulturhuset i Oslo eller en annen populær møteplass med noe godt i glasset. Du noterer stikkord og momenter til en kronikk du skal skrive om prosjektet du jobber med. Så kommer en attraktiv person bort til deg og lurer på hva du skriver. Hva svarer du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen? Dette er en oppgave jeg gir studenter, forskere og fageksperter for å få dem til å koble inn følelser, personlig stemme og blikk på leseren når de skriver. Å visualisere en situasjon med lyn-sjekking gjør underverker med teksten.

Du må la lidenskapen og engasjementet ditt skinne gjennom teksten. Skal teksten ha kraft i seg til ikke bare å informere og inspirere, men også å bevege leserne, må du ta sjansen på å la følelsene dine skinne gjennom teksten. Selv om det betyr at du må bryte med hva du har lært om akademisk skriving. Selv om det betyr at du må skrive deg ut av komfortsonen din.

Å skrive med både fornuft og følelser tilfører teksten din liv i møtet med sine lesere. En tekst uten følelser er en livløs og kjedelig tekst.

Skal du skrive godt og effektivt, må du skrive med lyst og inspirasjon, ikke av plikt. «Uten gnist kan det ikke bli bra», hevder Nils Christie (Christie, 2009),som var professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

«Det viktigste i skriveprosessen er «klikket». Du må finne ut hva som er viktig for deg og la deg engasjere. Brenner du for noe, kommer teksten av seg selv», mener rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Instituttet (Farbrot, 2017). Han advarer mot å skrive om noe du ikke brenner for. «Det blir aldri bra. Bortkastet tid».»

Et av sitatene over er fra denne boken jeg skrev om i innlegget:

Små ord for store spørsmål av Nils Christie – boken inneholder også 20 råd om skrift og tale

Det at man ikke skal skrive om noe man ikke brenner for, er et godt poeng. Det kjenner jeg veldig godt igjen som bokblogger. Har jeg lest en bok som ikke traff meg, da er det ikke særlig inspirerende å skrive om den. Et av hans tips er jeg skal skrive som jeg snakker, at dette gjør teksten mer levende og morsommere.

Det er mange gode tips til meg som blogger. F eks skrivenøkkel 6: Lag overskrifter som gir folk lyst til å lese teksten din:

«Det har alltid vært viktig å skrive gode overskrifter for å bli lest. Når vi skal få folk til å lese i digitale og sosiale medier er det ikke bare viktig å skrive gode overskrifter, det er ekstremsport. Overskriften kan avgjøre hvorvidt du blir lest eller ikke lest. Selv den beste tanke eller ide risikerer å forbli ulest dersom den gjemmes bak en kjedelig overskrift. Skal du vinne travle folks oppmerksomhet, må du være djevelsk god til å skrive overskrifter som gir folk lyst til å lese teksten din.

Overskriften er tekstens frontsoldat. Den skal ut på kamparenaen for meninger og erobre oppmerksomheten til travle lesere. Du må skrive deg frem til en overskrift som er potent, en overskrift som virker, som stikker seg from i informasjonsjungelen.»

Det med overskrifter er jeg godt kjent med, og det må det trenes på. 

Boken har ikke bare verdi for meg som bokblogger. Skrivenøkkel nr. 9 Be andre kommentere teksten, og lytt til rådene, er viktig å ta med seg i jobbsammenheng. Både det å motta og gi kommentarer er ikke enkelt, og det er alltid fint å bli påminnet om det.

Forlaget presenterer Skrivekoden av Audun Farbrot slik:

«Altfor mange tekster er intetsigende, uforståelige, uinteressante, irrelevante, fargeløse, upersonlige, fantasiløse eller på andre måter dønn kjedelige. Det finnes imidlertid ingen grunn til at en tekst skal være kjedelig, selv om den tar for seg et seriøst tema. Kjedelige tekster har ikke livets rett. Heldigvis kan de skrives bedre før de slippes løs på lesere.

Til sammen vil de ti skrivenøklene hjelpe deg til å knekke skrivekoden. Å løse eller knekke skrivekoden betyr i denne sammenheng å skrive tekster som kommuniserer godt og effektivt med leserne dine.

Forfatteren, Audun Farbrot, har mange års erfaring som kursholder, skrivetrener og veileder. Skrivenøklene han presenterer i denne boken er forankret i egen erfaring, men også teori og forskning på kommunikasjon, psykologi, påvirkningspsykologi, fagskriving og markedsføring.»