På
bokomslaget til romanen Mysteriet på
Asthall av Jessica Fellowes, er det referert at den er som en søndagsfilm i
bokform. Etter å ha lest romanen synes jeg at den er grunnlag for første sesong
i en filmserie. Romanen ble utgitt i 2017 med tittelen The Mitford Murders og på norsk i 2018 på forlaget Gyldendal.
The Mitford Murders er første roman i en serie, og bok
nummer to er gitt ut i 2018 med tittelen Bright
Young Dead. Jeg gleder meg til neste bok for jeg synes Mysteriet på Asthall
var knakende god underholdning. Det er som bøkene til Agathe Christie, historien
har noe tidløst over seg. Spennende historie med mange overraskelser. Jeg tror
og håper den får mange lesere. Til alle de som ikke liker løse tråder når en
roman slutter: Dette er boken for dere. Samtidig slutter den slik at den gjorde
meg nysgjerrig på hva som vil skje fremover i livet med hovedpersonene i fortellingen.
Gyldendal
presenterer forfatteren slik:
«Jessica
Fellowes er journalist og forfatter, mest kjent for flere bestselgende bøker om
Downton Abbey på begynnelsen av 1900-tallet. Hun er ekspert på denne historiske
perioden og er en erfaren foredragsholder. Mysteriet på Asthall er hennes
første roman.»
På
bokomslaget og ifølge etterordet er historiene i serien med grunnlag i
virkelige uløste forbrytelser og grunnlagt i livene til de glamorøse
Mitford-søstrene. Fiksjon der fakta er innblandet bruker å gi gode bøker.
«Året
er 1919, og Louisa Cannon drømmer om å slippe unna fattigdommen i London, og
ikke minst sin brutale og undertrykkende onkel. Redningen blir en jobb som
barnepike hos familien Mitford på Asthall Manor i Oxfordshire. Aller mest
knyttet blir hun til seksten år gamle Nancy Mitford – en oppvakt ung jente som
elsker en god historie. Men da sykepleiersken Florence Nightingale Shore blir
myrdet på et tog, finner Nancy og amatørdetektiven Louisa ut at i England etter
den store krigen har alle noe å skjule …»
Som alle
bøker som inneholder et kriminelt element, er det dårlig gjort å skrive mye om
historien i en bokomtale. Det jeg kan skrive, er at jeg synes den er godt skrevet.
I historien er det karakterer som er lett å like og andre som er uspiselige. Forfatteren
får frem kontrastene mellom livet som Louisa lever og Nancy lever. For Louisa
er å komme til Asthall Manor et gode, en trygg havn. For Nancy er Asthall Manor og livet hun lever bare begrensninger. Da blir Louisa som et friskt pust i tilværelsen. Fortsatt
er det slik at ansatte behandles med kjølighet som foreldrene til Nancy viser
overfor Louisa. Mysteriet med drapet på Florence Nightingale Shore er ikke hardkokt
krim, men blir allikevel spennende da forfatteren har skapt mange overraskelser
for leseren. At forfatteren kan mye om epoken historien har sitt grunnlag i, er
det ingen tvil om. Konklusjon: God bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar