«Vi får aldri et fullstendig bilde av noe menneske. Jeg er
ikke sikker på om jeg begriper det fullt den dag i dag.»
Et fullstendig bilde av kvinnen Lempi opplever jeg
heller ikke at jeg får selv om det i debutromanen til den finske forfatteren Minna
Rytisalo er tre fortellerstemmer som har kvinnen Lempi i fokus. Samtidig er det
slike fortellinger jeg liker å lese. Det er som livet. Livet og menneskene vi
møter har ingen fasit som en kan sette to streker under svaret på. Romanen Lempi ble utgitt i 2016 og på
norsk i 2018 av Pax Forlag.
Ektefellen
Viljami er stormforelsket i Lempi:
«Jeg
forsto heldigvis hva slags jente jeg var i ferd med å ta i hus. Du var kvikk og
rask, det visste jeg, men også at du var vant til elektrisk lys, hadde sittet
mange år på skolebenken, tatt studenteksamen. Jeg kunne tilby deg en strand og
ei ferdig stue, dem gikk jeg rundt og så på, og forestilte meg at vi skulle bo
under samme tak. Et teppe på veggen, en håndfull bøker, noen kyr, gårdshunden og
Miisu, katten vår. Hjemme hadde dere hatt husholderske til å lage mat og stå
for husholdningen så husets døtre fikk samle seg om skolegangen, kjøpmannen hadde
nok tenkt seg noe annet enn dette for dattera.
Etter
foreldrene mine hadde jeg litt penger, og jeg begynte å grunne på om jeg ikke
kunne få en slags tjenestejente til hjelp for deg på gården for en liten lønn.
Alt ordnet seg raskt og greit, og selv om Heikkila-gamlen spøkte med at på
Pursuoja var det ikke nok med en brud, så hadde jeg plutselig både mot og
visshet som presset på innvendig, og jeg visste at dette måtte gå.»
Hvordan det
hatt gått mellom Lempi og Vilja er ikke lett å si om det ikke hadde ikke vært
for krigen. Viljami kalles til fronten og Lempi blir alene med tjenestejenta
Elli. Elli hater kjøpmannsdatteren Lempi.
«Ja,
jeg ønsket deg død. Jeg ba om det. Gud, befri verden fra den bygåsa og
forbannede tispa, neglefileren og perlehønefjolset som er vant til elektrisk
lys og radiolytting. Aller verst var det å se hvordan Viljami tilbad deg, selv
om du var lat og giddeløs og gjerne ville bli oppvartet. Jeg så skamløsheten
også, jeg så Viljami stryke deg over stussen enda jeg sto ved siden av. Dere
trodde dere usett, at jeg var en saltstøtte, en stein på stien, spann og bøtte.
Men jeg så, og spesielt hørte. Og skjønte alt sammen. Jeg ba mer, og gjorde de
tegnene jeg kunne. Iblant er det den minste og svakeste som har størst kraft. Kraften
vokser og blir sterkere for hver krenking, forsømmelse og mishandling. Du kunne
ikke ane hva jeg hadde måttet se og tåle, og høre hvordan de snakket om meg på
gjestgiveriet. En behøver ikke å kunne språket for å skjønne ordene.»
De tredje og
siste fortellerstemmen er Lempis tvillingsøster Sisko:
«Tvillinger! Allerede
ved fødselen fikk jeg rollen som den snille jenta, navnet mitt var også mer
beskjedent, og jeg skulle aldri komme til å bli større enn meg selv, jeg vokste
aldri til å bli av samme rang som deg.»
Hva skjedde med Lempi? Elli forteller til Viljami
at Lempi har dratt avgårde med tyskere. Var det det som skjedde?
Minna Rytisalos debutroman Lempi er en god roman med en
historie, form og språk som jeg liker.
«Året
er 1944. Krigen preger tilværelsen i det nordlige Finland, der landsbyer
raseres og familier må forlate sine hjem. For det nyforelskede paret Viljami og
Lempi oppleves krigen likevel som fjern. De bygger sitt harmoniske liv på et
lite gårdsbruk. Idyllen brister da Viljami kalles til fronten og må forlate en
gravid Lempi alene med hushjelpen Elli. Lempis tvillingsøster Sisko blir
kjæreste med en tysk offiser, som lover henne en bedre framtid i Tyskland. Da
krigen er over er Lempi borte, og ingenting er som før.
I
romanens tre deler opptrer tre ulike fortellerstemmer. Både Viljami, Elli og
Sisko har alle hatt et intenst forhold til Lempi. Men de har svært forskjellige
oppfatninger om hvem hun var.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar