«Han
satt og så rullebanen på Tempelhof synke bakover og forsvinne dypt under seg.
Leamas
var hverken særlig spekulativt eller filosofisk anlagt. Han visste at han var
ferdig - det var et faktum han fra nå av ville bli nødt til å avfinne seg med,
som andre måtte leve videre med en kreftsvulst eller i en fengselscelle. Han
visste at det ikke var noe å gjøre ved, ingen ting kunne slå bro over kløften
mellom før og nå. Han møtte sitt nederlag på samme måte som han en dag
sannsynligvis ville møte døden, med en viss kynisk ergrelse og den ensommes
mot. Han hadde greid seg lenger enn de fleste; nå var han slått. Det sies at en
hund lever så lenge den har tennene i behold; Leamas hadde figurlig talt fått
trukket ut alle tennene; og det var Mundt som hadde trukket dem ut.»
Det er ikke
siste dagers medieoppslag om nordmannen som er fengslet og anklaget for
spionasje i Moskva, som fikk meg til å låne og lese romanen Spionen som kom inn fra kulden av John
le Carré, som sitatet over er fra.
Årsaken er at jeg på sist lørdag helt
tilfeldig lånte med meg hans erindringsbok Duenes
tunnel Historier fra mitt liv (2016), som ble utgitt på norsk i 2017, og
hans siste roman utgitt på norsk i 2017: Spionenes
arv (2016).
I og med at
jeg ikke har lest hans tidligere bøker, heller ikke Nattportieren som står ulest
i bokhylla, måtte jeg også låne og lese hans gjennombruddsroman. Spionen som kom inn fra kulden. Romanen
er filmatisert med Richard Burton i hovedrollen. På Wikipedia
leser jeg at i 2006 erklærte Publishers
Weekly romanen utgitt i 1963 for å være «den beste spionroman i alle
tider». Etter å ha lest den er det å si at jeg mener at den fortsatt er leseverdig og aktuell.
Romanen Spionen som kom inn fra kulden ble første
gang utgitt på norsk i 1964, er fortsatt til salgs. Utgaven jeg har lest er fra
1998 der innholdet beskrives slik:
«Den beste
spionhistorien jeg noen gang har lest,» skrev
Graham Greene da
denne romanen første gang utkom i
1963. Den
forteller om en 50-årig britisk hemmelig agent,
Alec Leamas. Etter
at ban har opplevd flere mislykte oppdrag
i Berlin, går ban
trett av yrket sitt og ønsker å komme
inn fra kulden på
den kalde krigens underjordiske front.
Men i stedet får
ban sitt livs vanskeligste og farligste oppdrag på
den andre siden av
Berlin-muren...
«Spionen som kom
inn fra kulden» er en bok som bar
vakt internasjonal
oppsikt og er blitt en bestseller i land
etter land. Ikke
bare har den en dramatisk og spennende
handling, men den
gir også et realistisk og avslørende bilde
av hverdagen og de
menneskelige tragedier bak det storpolitiske
maktspillet som foregår
i det skjulte. Boka er like
aktuell i dag som
den gang den kom ut.
Forfatteren John
le Carre fikk sitt gjennombrudd med
denne romanen.
Hans virkelige navn er David Cornwell,
opprinnelig lærer
ved Eton, senere britisk diplomat stasjonert
i Vest-Tyskland.
Diplomatkarrieren fant ban det
klokest å oppgi
etter denne boka. Siden har han livnært
seg som forfatter.»
En smakebit fra filmen
Interessant at boka fortsatt er leseverdig. Eg las 'Spionen som kom inn fra kulden' for mange år sidan - fleire gonger faktisk, for eg tykte boka var så bra. No hugsar eg ingenting av innhaldet lenger. Då eg var ung hadde eg ein lang periode der eg kun las spionromanar.
SvarSlettFikk lyst til å se filmen - det er noen som har lastet den inn på You Tube. Bøkene til Graham Greene likte jeg. Ellers kan jeg ikke huske flere spionromaner. Håper at erindringsboken og den siste romanen fenger.
SvarSlett