«Restauranten
The Hills er fra en tid da gris var gris og svin var svin, pleier Hovmester å
si, med andre ord midten av 1800-tallet. Jeg står her, stramt, i kelnerdrakten,
og kunne like gjerne stått slik for hundre år siden eller mer. Hver dag foretas
ekstreme handlinger av voksne mennesker, men ikke av meg.
Jeg
venter. Jeg behager. Jeg beveger meg rundt i lokalet og tar bestillinger,
skjenker og rydder. På The Hills kan folk meske seg i tradisjonsrike
omgivelser. De skal føle seg velkomne, men ikke så hjemme at de glemmer hvor de
er. Med noen unntak, vel å merke - enkelte av de besøkende kan benytte stedet
som sin storstue. Grisen, en av stamgjestene, apropos gris, har sin faste plass
ved bord 10, ved vinduet, klokken halv to alle hverdager. Grisen pleier å være
presis, men nå er klokken 13.41, og han har ikke innfunnet seg. Jeg slår en sløyfe
ut i entreen, men ingen Gris.»
Grisen er Graham, en av stamgjestene på
The Hills. Som en av de andre blant det faste eksentriske klientellet sier:
«Grunnen til at jeg sitter her inne på The Hills
til stadighet, er at dette stedet minner mest om Plantijn-Moretus». «Det er
kanskje å ta hardt i,» sa jeg. «Nei, det er det ikke sa enkefru Knipschild. «Det
er slik det er. Dette er stedet for de lange linjene.»
Det er ikke alltid jeg klarer å skape
meg bilder hvordan jeg tenker personene i en bok ser ut. Men denne gangen tok
det ikke lang tid før jeg skapte meg dette bildet av hovedpersonen og fortellerstemmen i romanen:
Det er bartenderen Boldt (Per Pallesen), som på
Jernbanerestauranten serverer øl og dagens rett til stamgjestene i den danske TV- serien
Matador. I TV-serien fant jeg mye å le av – det gjorde jeg også ved å lese The
Hills av Matias Faldbakken. En roman som skiller seg ut på en positiv måte fra
andre bøker jeg har lest. Den har fått gode anmeldelser, nominert til
Brageprisen og er solgt til mange land.
Romanen ble utgitt i 2017, 232 sider og jeg har lånt eksemplaret jeg har
lest av biblioteket. Forlaget
Oktober som har utgitt romanen beskriver den slik:
«Restauranten
The Hills i Oslo sentrum er midtpunkt i Matias Faldbakkens nye roman, fylt
av servitører og stamgjester, lysekrone og garderobevakt, mesanin,
varekjeller, barsjef og huspianist. Det er et kontinentalt interiør med
nedtråkket mosaikk i konsentriske ringer på gulvet og vegger fulle
av portretter, tegninger, malerier og klistremerker. Han som fører ordet
har vært stedets kelner i 13 år. Med diskresjon og full oversikt over alt
som foregår i lokalet er han romanens øyne og ører. Ideen om det
gamle Europa holdes i hevd på den noe nedslitte restauranten. Der hersker
en velprøvd orden, hvor alt har sin plass og lite eller ingenting trenger
inn utenfra. Trusselen om uro og forandring kommer likevel, først i form
av en pur ung kvinne som presser seg inn blant det faste klientellet på
The Hills.
The
Hills er en overraskende, skarp og underholdende roman om
vaklende strukturer og en kultur i drift mellom flid og forfall.
Forfatteren skriver med en sjelden observasjonsevne og sterk sans for
detaljer og komikk, og forfølger romanens forestillinger henimot det
absurde på en måte som fremkaller et underliggende ubehag og alvor.»
Jeg lytter nå for tiden til denne som lydbok. En ganske annerledes, sær, morsom og observerende bok som jeg stadig trekker på smilebåndet av eller rister på hodet av. Jeg liker den!
SvarSlettSå bra at du liker den. Jeg hører ikke på lydbøker. Men etter at jeg har begynt å strikke igjen, er det en ide.
Slett