Landet som lovet alt - min israelske reise av Sidsel Wold

«Å reise tilbake til min gamle kibbutz Ayelet Hashahar var noe jeg ofte tenkte på, men ikke hadde våget å gjennomføre. Skjebnen ville det derimot slik at jeg ble kjent med en israeler som hadde venner der, og som tok meg med nordover. På forhånd hadde jeg snakket med Shimon fra tefeten, som ble glad for å høre fra meg. Å kjøre opp bakkene fra Genesaretsjøen, som jeg kjente så godt fra min ungdom, var sterkt. Å passere åkrene, se utsikten mot Golanhøydene og Hermonfjellet, som lå innhyllet i dis, brakte frem et vell av følelser. Så lykkelig jeg hadde vært her, i disse omgivelsene. Så lett jeg levde med israelerne den gang, og så uskyldig alt virket sammenlignet med nå. Da jeg kjente lukten av jordene og gresset, gikk tankene mine til Israels pionertid, da jødene kjempet for sitt lovede land og var helter...

.

..Vi tok farvel. Ingenting kunne bringe vår felles fortid tilbake. Det var et godt besøk, men fremfor alt et sårt besøk. Kanskje var Shimon, Raya og Durra de samme – men jeg hadde reist så langt, både geografisk, politisk og mentalt.»

Det er reisen til Sidsel Wold vi får være med på i boken Landet som lovet alt – Min israelske reise. En bok som ble utgitt i 2015, som jeg har kjøpt og nå lest. Boken er på 311 sider inkl. noter mv og oppdelt i 27 kapitler.

I bokprogrammet Faktasjekken ble det sagt at i og med at verden stort sett er oppdaget, stilles det større krav til faktabøkene, både språk og til den gode historien. Oppramsing av fakta har liten verdi. Det er jeg enig, i og det er der Sidsel Wold scorer høyt.

Sidsel Wold har en god historie å fortelle og hun skriver godt. Selv om jeg har lest en del bøker tidligere om temaene hun skriver om, var det mye nytt å lære. 

Bøker jeg skrev om i mars 2014 og februar 2013 – link til innleggene:

Spillet om Gaza av Åshild Eidem

Israelerne - kampen for å høre til av Hanne Eggen Røislien

Sidsel Wold er engasjert og personlig. At jeg synes det helt på slutten ble litt gjentakelser, blir mikroskopisk i den store sammenheng.

På Internett finnes mange anmeldelser mv av boken og kritikerne gir henne mye skryt.  Jeg avsluttet derfor med å linke til forlaget Spartacus der boken er utgitt og siterer forlagets beskrivelse av innholdet:

«Sidsel Wold forelsket seg tidlig i Israel. Som ung kvinne bodde hun på kibbutz, lærte seg hebraisk og forsøkte lenge  å konvertere til jødedommen. I flere år arbeidet hun for å fremme Israels sak, men gradvis ble det vanskeligere å forsvare statens handlinger. I Landet som lovet alt tar hun for seg Israels historie og de indre utfordringene som i stadig større grad preger den unge staten. Samtidig er dette Wolds personlige beretning om sin egen reise fra kibbutzen til et turbulent liv som korrespondent i Midt-Østen.»