Mord på Orientekspressen (Murder on the Orient Express) – 1934 – av Agatha Christie

 

«Min elskling. For en reise! Startet fra Istanbul i et voldsomt tordenvær. Vi kjørte meget langsomt utover natten, og stanset helt ved 3-tiden. Jeg trodde vi var ved grensen ved 8-tiden. Det virket som en Overdreven pause selv for en nasjon her nede — så jeg sto opp, og oppdaget at vi var midt i ødemarken. Forstyrrede funksjonærer løp fram og tilbake i toget og sa at linjen var rammet av flom forut. «C'est une inondation, Madame — mais nons ne savons nen — mats rien!»

Så fulgte en skravle-frokost i spisevognen. «Vi løfter i flokk»-stemning! Her var en eldre amerikansk dame som skulle med Aquitania fra Cherbourg på den 16. — en morsom liten engelskmann fra Smyrna — en liten geskjeftig mann, men meget interessert i arkeologi — en gammel herre på 85 med en meget fornøyelig hustru på 70 med et stygt, men meget tiltrekkende ansikt — jeg tror de var greske, men de hørte til de rikeste i Istanbul og gubben skulle til en konferanse i Budapest. Sammen med dem satt en ungarsk minister med hustru og alle fire snakket på fransk om meget underholdende diplomatiske skandaler. Her var det også to danske kvinnelige misjonærer som nesten aldri viste seg fordi de hadde lite mat og bare kom til frokost. Her fantes heldigvis også en direktør fra Sovevognselskapet. Uten hans nærvær er jeg redd vi fortsatt hadde vert der! Han var i samme vogn som meg, og alle kom og avla rapport hos ham — slik at jeg alltid hadde «inside»-opplysninger. Jeg pleide å snike meg bort til døren og lytte. «Qui, M. le Directegr. Non, M. le D. On répond qu'on ne sait rien. *

Det ble skrekkelig kaldt etter frokost, og lokomotivføreren ble sendt av sted for å skaffe vann og «chaudron Pour le chauffage». Vi tilbrakte morgenen innpakket i tepper og konduktøren hentet min varme vannflaske og sa at siste gang hadde de stått på dette stedet i tre uker!! Han sa at selvfølgelig var passasjerene blitt lei av det og hadde dratt tilbake til Istanbul. Han sa alt var meget vanskelig fordi linjen var vasket vekk på tre steder — to på gresk jord og ett på tyrkisk — og Spørsmålet om hvem som skulle reparere hva var meget komplisert. Han tilføyde:

C'est un såle pays. Ces gens la ne feront rien..

Mrs. Hilton, den amerikanske damen, var nå full av USA-forvirring. «Men hvorfor gjør de ingenting? I Statene ville de ha kjørt fram noen biler med det samme — ja, de ville ha skaffet fly . . .»

Men så gikk ryktet om at det ville bli bare tolv timers forsinkelse og oppvarmingen virket igjen og vi hadde lunsj på Jugoslavia-kupongen og alle var i bedre humør og så gikk ryktet om at vi skulle fortsette litt med toget og så med bil så alle pakket og tok på seg varme greier.»

Sitatet over er et utdrag fra et brev Agatha Christie skrev til ektemannen Max i 1931. Hun reiste alene hjem med Orientekspressen etter å ha besøkt han i Ur (Irak) der han deltok i arkeologiske utgravninger. Brevet er gjengitt i boken jeg skriver om i innlegget

Agatha Christie – en biografi (Agatha Christie. A Biography) av Janet Morgan – interessant forfatter å lese om

 

En av Agatha Christies mest kjente bøker er Mord på Orientekspressen som ble utgitt i 1934 og er en av bøkene jeg har kjøpt og lest i mitt Agatha Christie-prosjekt. Når man leser brevet og det Janet Morgan forteller om Agathas tidligere reiser med Orientekspressen, er det ingen tvil om at hun hentet inspirasjon til romanen fra disse reisene. Handlingen i boken er også basert på en virkelig hendelse. I 1932 ble sønnen til piloten Charles Lindbergh kidnappet og drept.

Hercule Poirot er kalt tilbake til England fra Istanbul. Han reiser Orientekspressen. Calais-vognen er full av ulike mennesker fra prinsesser til handelsreisende. Om bord møter han amerikaneren Mr. Ratchett, som trenger beskyttelse. Ratchett har mottatt drapstrusler, men Poirot avslår oppdraget.

Ratchett blir drept med mange knivstikk. Toget må stoppe på grunn av snø. Ingen kommer seg vekk.. Alle passasjerene får alibi av minst en av de andre passasjerene. En forbløffende løsning på mysteriet som gir Poirot et dilemma. Jeg har sett boken filmatisert flere ganger. Men husket ikke handlingen. Litt av en historie hun har skrevet, ikke underlig at den er filmatisert flere ganger.