«Til
en pub trengs det to ting — øl og mennesker. Og det blir hevdet at alkoholen
ikke er det vesentligste — nei, øl og andre flytende væsker bak disken er
egentlig bare et påskudd for sky, sjenerte mennesker til å komme sammen.
Kommunisere med hverandre, som det heter blant sosiologer og psykologer.
Det
er til og med blitt påstått, kanskje helst når det går mot stengetid, at hvis
alle puber plutselig skulle bli stengt for godt en dag, ville britisk kultur og
åndsliv være borte den neste. Sivilisasjonen på de britiske øyer ville tørke
inn i løpet av et døgn. Og det er sterkt sagt i Shakespeares land. «
Sitatet
er fra boken Mine gleders by av Richard Herrmann, kapitlet
Enkens sønn og Dirty Dick og aldri langt til neste halvliter. Det er ingen steder,
verken i Norge eller andre steder, at jeg synes øl smaker så godt som på pub i
England, og det er helt klart atmosfæren som er årsaken. Selv om jeg ikke
reiser til England for å drikke øl, så hører det med. Det er totalpakka ved å reise
dit som trekker.
Jeg
tror jeg har lest boken til Richard Herrmann før, men jeg er ikke sikker. Det var
i så fall før jeg kjøpte den, en gammel fillefrans jeg har kjøpt brukt. Når jeg
leser om andre som har fått sin interesse for Storbritannia gjennom hans bøker,
blir jeg så glad. Jeg fant de første bøkene jeg leste av han tilfeldig på
biblioteket.
Gledessprederne,
det er det bøkene til Richard Herrmann er for meg. Gledesspredere trenger jeg
nå der jeg er tilbake 100% på hjemmekontor. Samtidig er det et lite offer
sammenlignet med det andre opplever. Ikke minst i Storbritannia. Samtidig, når jeg
leser kapitlet om Under Hitlers bomber London can take it! minner det
meg på at innbyggerne i London har hatt det tøft tidligere, tøffere enn de
fleste nordmenn hadde det under 2. verdenskrig.
Uansett: nyhetene om vaksine har sådd en spire til håp om at det ikke er
så lenge til at jeg kan sette meg på et fly og besøke England igjen.
Bøkene
til Richard Herrmann kan godt lese om igjen. De er så rikholdige at det er
umulig for meg å få med seg alt ved første gangs lesning. Selv om jeg har lest
om mye av det han skriver om i andre bøker, er boken Mine gleders by en
reiseguide av de sjeldne. Den begynner å trekke på årene, ble utgitt i 1982. England
som samfunn har endret seg siden den ble skrevet. Men i og med at han ser
bakover i tid, er det meste like aktuelt. Jeg kommer til å ta frem boka neste
gang jeg skal til London, og har allerede notert meg Greenwich og Fleet Street
som steder jeg må besøke.
Boken
beskrives slik på bokomslaget:
«I
dagens London er kontrastene og motsetningene uten ende. Det er Shakespeare og
popmusikk, det er kongelig ærbødighet og striptease, det er oljesjeiker og
fargede innvandrergrupper, det er Roll Royser og suppekjøkken, det er
sarkofagene i Westminster Abbey og loppene i Pettycoat Lane.
Og
bak det hele ligger to tusen års historie. Fra den gangen Julius Caesar ble våt
på beine da han skulle krysse Themsen til byen ble midtpunktet i verdens
mektigste imperium under dronning Victoria.
Om
byen og elven den er bygd rundt, om gatene og pubene, katedralene og bruene
skriver Richard Herrmann. Hvert sted har sin egen underlige historie. Men først
og fremst skriver han om menneskene som har skapt den mangfoldige byen. Her er
de med, så vel vanlige londonere som dronninger og krigere, statsledere og
tyranner – historiske skikkelser som er levendegjort slik bare Richard Herrmann
kan gjøre det.»
Å, no fekk eg lyst til å lese denne på nytt. Eg las både 'Mine gleders by' og 'Da ballen ble rund' for mange år sidan. Richard Herrmann var ein eineståande forteljar og ei glimrande radiostemme.
SvarSlettKan anbefala biografiane hans om dronningane Maria Stuart, Elizabeth I og Victoria, om du ikkje har lest dei.
Ja, de har jeg lest. Og jeg har etterhvert kjøpt bøkene for å lese de om igjen. Husker ennå det han skrev om henrettelsen av Maria Stuart. Makabert. Enda mer makabert med de han skriver om den lille hunden hennes som var sammen med henne da hun ble henrettet. Og enkelte ganger blir hendelser så morsomme beskrevet at man husker de av den grunn.
Slett