«Etter innspillingsperioden ba regissørene om å få snakke med dronningen, i en samtale som kunne brukes som kommentarspor til dokumentaren. Hun sa ja. Noe av det siste hun sier i filmen, er kanskje det eneste stedet der hun røper en viss uro over den yngre generasjonen som er fanget i sine egne intriger og ikke forstå at de må ta vare på familiebedriften.
«Hvis du lever denne typen liv», sier
dronningen. «som er slik folk pleide å leve, så lever du for tradisjonen, for
kontinuiteten. Jeg synes det er noe trist ved at folk ikke lenger tar på seg
jobber for livet. De prøver forskjellige ting hele tiden. For min del vet jeg
akkurat hva jeg skal gjøre om to måneder. Allerede nå vet jeg mye om hva som skal
skje neste år. Og jeg tror det er dette de yngre familiemedlemmene synes er
vanskelig – den regimenterte siden av det.»
Sitatet over er fra kapitlet Det
fryktelige året i boken Årene med Elizabeth skrevet av Inger Merete
Hobbelstad som ble utgitt på Kagge Forlag i 2019. Det fryktelige året, eller «Annus
Horribilis» som dronningen sa i sin tale i anledning hun hadde sittet førti år
på tronen, fire dager etter brannen på Windsdor Castle, var 1992;
«I løpet av 1992 skulle fire av barna gå
fra ektefellene sine, mens et barndomshjem skulle bli sterkt skadet i brann. De
som trippet rundt dronningen i 1992, skulle huske det som det verste året i
hennes regjeringstid. Det hersket en grunnleggende følelse av oppløsning, av
en vev som rakner. Dronningen selv var ikke klar over hvor dype de
ekteskapelige krisene til barna hennes faktisk var, og trodde lenge at parene
skulle finne en måte å holde sammen på. Ved slutten av 1992 hadde hun ikke bare
denne troen, men også fått grunn til å frykte at det hun og faren hennes så
omhyggelig hadde bygget opp, var rasert i løpet av et eneste år.»
Boken til Inger Merete Hobbelstad er
veldig god, og bedre enn jeg hadde turt å håpe på. Jeg er egentlig republikaner.
Men jeg beundrer hvordan dronning Elizabeth II har utøvd sin rolle. Som mange
andre har jeg sett The Crown på Netflix, og da passet det veldig godt å lese
denne boken. Og jeg ble glad, når forfatteren
avslutter innledningen med å vise til en forfatter som med sine bøker har bidratt til
min interesse for Storbritannia. Heldigvis har jeg alle sammen til Richard Herrmann i bokhylla:
«Til sist vil jeg gjerne rette en
posthum takk til han som mer enn noen andre har bidratt til å gjøre historien
om den britiske kongerekken levende og tilgjengelig for norske lesere: Richard
Herrmann. Som barn satt jeg med bena trukket oppunder meg i en lenestol i stua med
de tre bøkene hans om kvinnene og mennene som hadde havnet på den britiske
tronen. Som student og nyslått redaktør av tidsskriftet Filologen, spurte jeg
Herrmann om han kunne skrive hovedartikkelen til utgaven vår om England. Et sirlig
maskinskrevet manus kom prompte i posten, og honorar var ikke nødvendig. Han. Er
årsaken til at flere av personene jeg har skrevet om i denne boken, føles som
gamle venner, og det er slett ikke sikkert Årene med Elizabeth ville eksistert
uten han.»
Om Inger
Merete Hobbelstad skriver Kagge Forlag:
«Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er journalist, opprinnelig
fra Hokksund. Hun har mastergrad i litteraturvitenskap, og har vært
anglofil fra barnsben av. Hun er ansatt som kulturjournalist i Dagbladet. I
2016 ga hun ut boken Å LEVE MED SHAKESPEARE (Tiden Forlag). ÅRENE MED ELIZABETH
er hennes første bok på Kagge Forlag.»
Jeg skulle vært på reise i Nord England nå. Skulle reist til Manchester med fly på onsdag denne uka. Den reisen får jeg ha til gode til senere.
I september 2019 var jeg på en guidet tur i Skottland.
På vei til destilleriet som produserer whiskyen Royal Lochnagar, kjørte vi
forbi Balmoral Castle. «Dersom det er politi ved porten er dronningen der», sa
guiden. Det var politi ved porten. Destilleriet ligger like ved, og rundt en
sving og på venstre side av bussen, hvem kom ridende; jo dronningen som da var
93 år. Må vel si at jeg ble litt rørt over å se henne i levende live på hest. En
fin tur ble enda bedre av den opplevelsen. Takk til en svensk medreisende som
klarte å få bildet over. Selv klarte jeg i forfjamselsen bare å få dette bildet der dronningen ikke
vises:
Kagge
forlag beskriver Årene med Elizabeth slik:
Hun har hittil overlevd 15 statsministre -- fra Winston
Churchill til Theresa May. Hun er den monark i verden som har sittet lengst på
tronen. Årene med Elizabeth er som et eventyr.
Boken bringer deg dypt
inn i de kongelige gemakkene. Her får du de ukjente historiene fra dronning
Elizabeths eventyrlige år og fra dronningfamiliens mange dramaer, om
forelskelser, feider og skilsmisser, og et granskende blikk på hva det er som
egentlig skjer når millioner av mennesker gråter over en prinsesses død eller
fryder seg over et kongelig bryllup. Inger Merete Hobbelstad skriver med
letthet, med sans for pikante detaljer og lange historiske linjer, med sjarm og
sensibilitet om det britiske kongehus, om hver av kongefamiliens sentrale
medlemmer og om britisk historie.
Årene med Elizabeth er et overflødighetshorn av morsomme,
tragiske, uhørte og uforglemmelige historier. Boken er rik på kunnskaper og
skarpe analyser. Midt i fortellingen står Elizabeth: Datter, søster, mor,
hustru, men fremfor alt – dronning.
Så kjekt at du har skrevet en omtale av denne boken :) Jeg har lest bøker av Hobbelstad tidligere og lånte denne sporenstreks på biblioteket da jeg hørte om den. Mye er selvfølgelig repetisjon fra The Crown, og siden jeg hadde serien veldig friskt i minne, ble det til at jeg ikke leste boken. Tar den igjen senere, for jeg vet at Hobbelstad skriver godt :)
SvarSlett