Dersom du som meg har behov en fristund fra alt juleståk, kan historiene i Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu – julehefte 2016 ha en stor verdi å lese. Heftet kan også være en fin julepresang.
Juleheftet er signert Oddgeir Bruaset. Med unntak av en historie,
handler ikke historiene om dagens mennesker som flytter til et sted «der ingen
skulle tro at nokon kunne bu». Derfor må en ikke være superfan av NRK serien
med samme navn for å like historiene i juleheftet.
«Her kan du lese rørende og
hjertevarme historier om juleforberedelser og julefeiring på de mest
avsidesliggende steder rundt om i landet vårt. Den tidligere programlederen i
NRK tar oss i velkjent stil med på julefeiring høyt til fjells, ytterst i
havgapet og innerst i trange fjordarmer.
Hva slags skikker har folk holdt i hevd på disse stedene og hvordan har de taklet dramatiske hendelser i julehøytiden? Har de store avstandene gjort tradisjoner enda viktigere for folk der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Mange av historiene tar oss med langt tilbake i tid og er både underholdende og tankevekkende lesning. «
Hva slags skikker har folk holdt i hevd på disse stedene og hvordan har de taklet dramatiske hendelser i julehøytiden? Har de store avstandene gjort tradisjoner enda viktigere for folk der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Mange av historiene tar oss med langt tilbake i tid og er både underholdende og tankevekkende lesning. «
Etter å ha
lest juleheftet sier jeg meg helt enig i forlagets beskrivelse av innholdet. I tillegg er historiene illustrert
med flotte naturbilder og bilder av steder og mennesker historiene omhandler.
En av historiene
som rørte meg mest var historien Borna
som vart morlause julekvelden og den starter slik:
«Kilen er
ei lita, fraflytt grend inst inne i Dalsdalen i Luster, ei mils veg frå
fjorden. Fram til 1950-åra hadde mellom 30 og 40 menneske heimen sin der inne,
dei hadde endatil eigen skule. Det skuldast ikkje berre dei lange avstandane,
men også den rasfarlege vegen. Tre større skredfar gjorde jamt vegen utrygg
vintersdag, det eine kunne jamvel vere eit par hundre meter breitt. Det var
slett ikkje uvanleg at grenda var isolert frå omverda, med mindre folk gjekk
over fjellet til Vigdal og vidare ned i Jostedal.
I det eine
huset levde ein familie på åtte, Anna og Anders Kilen og seks gutar. Krigen var
over, jula i 1946 stod for døra, og borna gledde seg. Men mora var ikkje i
form. Ho hadde kjent seg så sliten i det siste. Men det var vel ikkje så rart.
Ungane hadde komme tett, den eldste var tolv og den yngste to, og buskapen talde
5-6 mjølkekyr, nokre ungdyr og eit hundretal geiter. Elektrisiteten var ikkje
kommen til grenda, kyrne og geitene måtte mjølkast for hand, husmora skulle
kinne og yste, ho skulle stelle huset, og i dette riket av vatn og stein var
hjelpemidla få. Men jula kom med glede, lutefisken hadde smaka, Anna hadde lese
juleevangeliet, og gutane hadde vorte glade for gavene dei fekk. Men no når
borna hadde lagt seg, måtte foreldra i fjøset, det hadde ikkje vorte tid til
det tidlegare.»
Jul der ingen skulle tru at nokon
kunne bu – julehefte 2016 var virkelig verdt å lese og er verdt å eie. Bakerst i heftet er
det et stort kryssord der premien er en bokpremie fra forlaget Vigmostad &
Bjørke. Heftet jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av forlaget.
Privat foto
Fin anbefaling. Bruaset har nettopp hatt en foredragsturne om samme tema, så mange har nok fått med seg denne. Blant anna min mann, som var storbegeistret.
SvarSlett