«Mevlut
gledet seg over hvor lykkelige de var. Menneskene var skapt for å være
lykkelige, ærlige og åpne.»
Da jeg
leste side 663 som er siste side i romanen Noe
fremmed i mitt sinn av Orhan Pamuk, kjente jeg en tristhet over å forlate
hovedpersonen Mevlut Karatus der han går rundt og selger den lett
alkoholholdige drikken boza i Istanbuls gater. Fremmedartede omgivelser muligens.
Samtidig er det noe universelt og allmennmenneskelig med historien om Mevlut.
Og; ønsket mitt om engang å besøke byen Istanbul er forsterket etter å ha lest
romanen til Orhan Pamuk. Oppsummert synes jeg at dette en sjelden god bok.
Mevlut ble
født på landsbygda til Istanbul. I 1969 etter å ha gjennomført barneskolen, flytter
han til faren som livnærer seg som gateselger i Istanbul.
«Mevlut
var født i 1957 i landsbyen Cennetpinar i distriktet Beysehir i Konya og var
ikke utenfor landsbyen før han var tolv år gammel. Etter at han hadde fullført
barneskolen med godt resultat, trodde han at han i likhet med andre flinke
skolegutter skulle dra til Istanbul for å fortsette skolegangen og arbeide, men
da faren ikke ville ha ham hos seg der, ble han værende i landsbyen og jobbet
som gjeter høsten 1968. I hele sitt liv skulle Mevlut lure på hvorfor faren
insisterte på at han skulle bli i landsbyen det året, uten å finne noe
tilfredsstillende svar. Fordi vennene hans, hans fettere, Korkut og Süleyman,
var dratt til Istanbul var Mevlut ensom og nedtrykt den vinteren.»
På landsbygda
er de lutfattige. De fleste mennene som drar til Istanbul, blir
youghurtselgere. Det var slik faren Mustafa livnærte seg.
«Man
fikk raskt vite i landsbyen at Mevluts far var blitt uvenner med sin bror Hasan
sist vinter i Istanbul. En gang i desember, da det var på det kaldeste, hadde
onkel Hasan og hans to sønner, Korkut og Süleyman, forlatt huset i Kultepe i
Istanbul hvor de hadde bodd sammen med Mevluts far, og latt ham bli alene igjen
der, mens de flyttet til et annet hus som de hadde bygd med egne hender i
Duttepe, som lå rett bortenfor. Like etter hadde kona til onkel Hasan, Safiye -
Mevluts inngiftede tante, men samtidig søsteren til hans mor - kommet flyttende
til dette nye huset for å ta seg av sin mann og sine sønner. Dette betydde at
Mustafa kunne sende bud på Mevlut høsten etter slik at han ikke behøvde å være
alene.»
Moren og
søstrene til Mevlut kommer aldri til å flytte med til Istanbul – et sårt punkt
for Mevlut som mener dette kunne ha endret tilværelsen for han og faren.
Uvennskapet mellom brødrene Mustafa og Hassan vil prege livet til Mevlut så
lenge faren lever
«Huset
var en rønne. Faren brukte dette ordet når han var irritert over hvor primitivt
og fattigslig stedet var, men når han ikke var irritert, noe som inntraff svært
sjelden, pleide han heller å kalle det «hus» med en hengivenhet som også Mevlut
kunne føle. Denne hengivenheten ga Mevlut illusjonen av at det fantes noe her
av det huset de en dag skulle komme til å eie for evig og alltid her i verden,
men dette var det vanskelig å tro på. Rønna besto av ett rom, som var temmelig stort.
Ved siden av var det et toalett som besto av et hull i gulvet. Gjennom den
lille gluggen i toalettet, som det ikke var noe glass foran, kunne man fra
fjerne distrikter om nettene høre hunder som sloss og ulte.»
Slik starter Mevluts livsreise fra han flyttet til
Istanbul. Der livet skal gi han oppturer og nedturer.
Jeg liker normalt sett ikke bøker med et så stort
sideantall. Men jeg har ikke angret et sekund at jeg har kjøpt og lest romanen
som ble utgitt i 2016 og samme år på norsk av forlaget Gyldendal. Orhan Pamuk
skriver så godt og fortellerteknisk er den god ved at mange gis en stemme i
fortellingen. Mange har skrevet om den og den har fått gode anmeldelser. Bl a
skriver Anne Cathrine Straume om den her:
«Noe fremmed i mitt sinn er
historien om Mevlut Karatas, som blir født på den tyrkiske landsbygda i 1957,
og som flytter til Istanbul i 1968, der han livnærer seg av å selge boza (en
tyrkisk drikk), yoghurt og pilaffris på gaten. Gjennom Mevluts historie og hans
blikk på omverdenen skaper Orhan Pamuk en rik og handlingsmettet familiekrønike
og kjærlighetsfortelling. Og som alltid hos Pamuk skildres det kontrastfylte
landet mellom øst og vest med episke penselstrøk. Mevluts skjebne og
eventyrlige liv blir nært knyttet til det tyrkiske samfunnets utvikling og
endring: det politisk urolige syttitallet, militærregimet på åttitallet,
nittitallets ny-islamisering og de senere årenes bevegelser mot et moderne
kapitalistisk samfunn."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar