Theo har, som Toril Moi hadde, utferdstrang
Ane Farsethås samtalebiografi Toril Moi I frihetens tegn, kjøpte jeg
etter å ha hørt at Toril Moi ble intervjuet i NRK radioprogrammet Drifkraft i
juni:
Tidligere har jeg hørt og lest om Toril Moi og Ane Farsethås uten at jeg kunne plassere dem ift bøker de har skrevet. Samtalebiografien har endret på det. Jeg har notert meg flere bøker de har utgitt som virker interessant å lese. Boken er ikke teoritung. Samtidig er det noen temaer de er innom i samtalene som er «høytflyvende» for meg som ikke har den kompetansen som Ane Farsethås og Toril Moi har.
Samtalebiografien er innholdsrik. De er innom så mange
temaer under samtalene at det er vanskelig å trekke ut noen smakebiter fra
boken. Jeg velger en fra slutten av bokens innledning:
«Samtalene våre har strukket seg
over fire år og like mange land.
Fra det værharde Jæren, der
regnet pisker mot rutene, til roen i Oxfords seminarrom og biblioteker. Videre
til Paris' kafeer, og til slutt den amerikanske universitetsbyen Durham.
Underveis har det også blitt et møte mellom generasjoner: mellom en pioner fra
den moderne feminismens første fase på 1970-tallet og en som er oppvokst etter
at mange av kampene er vunnet, en som kanskje heller har måttet spørre seg:
Hvordan angår dette meg?
Boken er tenkt å fungere både som
et møte med Moi selv og som en innføring i hennes tenkning. I den forstand har
arbeidet vært som å sette seg tilbake på skolebenken — ikke minst i forsøket på
å forstå dagligspråkfilosofien, en tankemåte Moi har vært inspirert av de siste
30 årene, og som, tross sitt tilforlatelige navn, stadig viser seg å skape
debatt og kontroverser.
«Hva er den enkleste og minst forvanskende måten å si noe på?» har vært et vedvarende spørsmål for Toril Moi. Der mye akademisk språk fremstår selvrefererende og lukket har hun insistert på klarhet uten å ofre dybde og innsikt. I dag jobber hun aktivt for å ta litteraturforskningen tilbake til dagligspråket og en mer erfaringsnær lesemåte, alltid med det samme målet: å snakke og skrive presist om det vanskelige ved virkeligheten.»
Forlaget om Ane Farsethås:
«Ane Farsethås (f. 1973) er
redaksjonssjef i Morgenbladet. Hun har bred erfaring som kritiker, journalist,
forfatter og redaktør, og ble i 2004 kåret til årets litteraturkritiker. Samme
år ble hun kåret til Nordens beste kritiker av tidsskriftet Nordisk Litteratur.
Hun har skrevet bøkene Grenseverdier. Sannhet og litterær metode (2018), Herfra
til Virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur (2012) og Essensielt,
litteraturens og filmens klassikere (2005), sammen med Øyvor Dalan Vik.»
Forlagets omtale av samtalebiografien:
«Siden brakdebuten med Sexual/Textual Politics i 1985, har Toril Moi vært en av sin tids ledende litteraturteoretikere. I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent forsker og en innflytelsesrik forfatter, er hun en populær foredragsholder både i og utenfor Norges grenser og en hyppig bidragsyter i den offentlige debatten. Hun er en godt kjent offentlig skikkelse, som ofte blir intervjuet i norsk presse, men som sjelden er verken privat eller mer personlig enn rollen som kjent akademiker tilsier.
I denne boken danner nettopp
hennes eget liv materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og
eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt gjennom sitt forfatterskap og sin
forskning. Moi snakker med Ane Farsethås om oppvekst på 1950-tallet, om
radikale miljøer i Bergen, Oxford og Paris, om språk og litteratur, om
transdebatt og identitetspolitikk, om flørt og filosofi – og om Nietzsches
paraply.»
.jpg)
