«To menn, begge
lave, ingen påfallende trekk. Jeg ikke ha lagt merke til dem om jeg hadde
passert dem på gaten.
Mann én: lav,
tett, velformet hode. Uttrykksløs.
Mann to: lav,
tett, stort hode. Uttrykksløs.
Hell og
Sajnovics så ut som hverandres speilbilde. En ung og en eldre variant. Det var
Sajnovics som hadde det store hodet. Han hadde dessuten digre hender og smilte hjertelig.
«Er det De som er studenten?» sa han på tysk da jeg grep ham i neven.
« Borchgrevink.
»
«Freut mich.»
Romanen De stjernekyndige skrevet
av Vetle Lid Larsen ble utgitt i 2023 og er godt mottatt av kritikerne. Grunnlaget
for romanen er denne historien som er omtalt her på Forskning.no:
Historien er så levende fortalt og krydret
med forfatterens diktning at det er en fryd å lese. For en film dette kunne
blitt.
Du
kan høre han fortelle om romanen og mye mer her i NRK programmet Drivkraft:
Det er ikke vanskelig for programlederen å
få Vetle Lid Larsen til å fortelle – også programlederen lar seg more
over fortellergleden til forfatteren.
Forlagets omtale av De stjernekyndige:
«En historisk
pageturner inspirert av faktiske hendelser. Tre menn. Et svimlende mål. En
desperat reise gjennom Norge. I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien,
Maximilian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er
mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en
ferd på 5000 kilometer, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde
sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til
solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste
teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige elite, stillet
overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og
voldsomme naturkrefter. Men Maximilian Hell har Gud med på ferden. Og den
mislykkede nordmannen Jens Finne Borchgrevink.»
Ja, var ikke den fantastisk bra. Det er ikke mange som har blogget om den, det er litt rart synes jeg. Skjønner at du også likte den. :)
SvarSlettJa, selv om den har fått gode kritikker og den utrolige historien som ligger bak romanen, synes jeg den har fått liten merkelig lite oppmerksomhet. Selv om jeg er oppvokst i Finnmark har jeg aldri vært i utposten Vardø. Men jeg vet jo at det er et beinhardt sted værmessig. Først reisen nordover fra Wien og oppholdet i Vardø i 1769, det er ikke vanskelig å se for seg at det kan ha vært slik det er beskrevet i romanen. Artig å høre hvordan forfatteren oppdaget denne historien for 30 år siden.
Slett