«Hver gang jeg har begynt å skrive
en ny bok, har jeg tenkt at den skal handle om fotografiet A tok av meg i
januar 1983, jeg har villet skrive om tiden før det ble tatt, dagene i Paris,
og tiden etter, men så skrev jeg meg inn i andre fortellinger i stedet. Jeg
blir kvalm av å tenke på historien om bildet, det er en dritthistorie som jeg
har forkastet tusen og en ganger av tusen og en grunner.»
I
dette intervjuet sier Linn Ullmann at romanen Jente, 1983, som ble
utgitt i 2021, tar opp tråden fra romanen De urolige som ble utgitt i
2015. Begge romanene har sitt grunnlag i egne erfaringer. Men i romanene gir hun
erfaringene form til noe om er allment. Det er ikke bare en bekjennelse, en
privat ytring. Valg av form er årsaken til at det har tatt så langt tid å skrive
boken. Hvilken form skulle hun gi fortidsfortellingen om denne jenta fra 1983, og
nåtidsskildringen om en voksen forfatter som prøver å skrive denne historien. Som
i romanen siterer hun i intervjuet Virginia Woolf om at å skrive egentlig ikke
er så vanskelig. Det eneste man må gjøre er å finne de riktige ordene og sette
dem i riktig rekkefølge. Det er det som er vanskelig og skal være vanskelig med
å skrive, å finne formen. Romanen er ikke et oppgjør eller bekjennelse for Linn
Ullmann, men en undersøkelse som etterfølges av et spørsmålstegn. Det er ikke
noe punktum, ikke noe endelig svar. Det
hører heller ikke hjemme i det terapeutiske rom. Det er en historie om som hun
har tenkt på hele det voksne livet som tar utgangspunkt i noe hun opplevde da
hun var 16 år i 1983, hvor hun traff en mann på 44 år og reiste til Paris for å
treffe han fordi han skulle ta et bilde av henne. Han var kjekk og omsvermet,
og så hadde de et forhold som både var ømt og forferdelig. Han var både spennende
og brutal.
Det har blitt skrevet
og snakket mye om denne romanen Jente, 1983. Mine forventninger var derfor høye,
særlig etter å ha lest romanen De urolige. Jente, 1983 innfridde, jeg likte romanen
veldig godt.
Forlaget omtaler Jente, 1983 slik:
«Paris, en vinternatt i 1983. Hun
er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun
adressen til den tretti år eldre fotografen A.
Nesten fire tiår senere, mens både
hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å
forstå den unge jenta hun en gang var.
«Jente, 1983» utspiller seg i
Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise
gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske
hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller
hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også
går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken
og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og
glemsel.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar