Otto Sverdrup (f. 1854 d. 1930), eller Otto Neumann Knoph Sverdrup som var hans fulle navn, bidro i nasjonsbyggingen av Norge som
skipsfører og polarforsker, men han levde i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald
Amundsen. Han hadde ikke evnene som Nansen og Amundsen hadde, han klarte ikke å
selge seg selv. Navnet var kjent fra andre bøker jeg har lest om polferder. Men
hvem han var, det har jeg først fått vite etter å ha kjøpt og lest biografien
skrevet av Alexander Wisting som ble utgitt i 2017.
Fra
forordet:
«Sverdrup ble født i 1854 i Bindalen. Han ble formet av en
tradisjonsrik norsk kystkultur, et liv som betød å leve med og lære av
naturelementene. Fra en omskiftende tilværelse som sjømann og skogsarbeider,
ble han på kort tid en av pionerene innen arktisk ferdsel. Først som deltaker,
deretter som ekspedisjonsleder. To ganger styrte han polarskuta Fram gjennom svært
risikofylte ekspedisjoner i et beinhardt klima. Disse ferdene ble til
skjellsettende forskningsarbeid og tidenes norske landoppdagelser. De var også
ekstreme overlevelseseksperimenter der ledere og mannskap ble satt på store
psykiske prøver. Ingen gikk umerket ut av dette, heller ikke Sverdrup.
Til tross for sine prestasjoner havnet Otto Sverdrup i skyggen
av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han opplevde å bli presset ut av
konkurransen om tidenes polarmål: Antarktis. Ekspedisjonene i polarisen ga liten
uttelling, og etter suksess fulgte nederlag. I stedet for å høste av sin status
som nasjonalhelt, ble Sverdrups liv preget av kampen for å overleve økonomisk.
Men gang på gang reiste han seg og kom tilbake, enten som oppdager eller
redningsmann for skipbrudne i Arktis under verdenskrig og revolusjonstid.»
Fem hundre sider med fakta om Otto Sverdrup og hans
liv har tatt tid å lese. Underveis har jeg gått lei. Men så leser jeg noe som
er mer interessant og når siste side har lest er jeg fornøyd med meg selv og
kjenner at det å lese boken er verdt tiden det har tatt. Noe av det jeg har
lest, har jeg lest før i andre bøker. Men det meste er nytt. Selv om kvaliteten
på bildene ikke var det beste, likte jeg at de er fordelt slik at de passer inn
i historien. Historien om et ekstraordinært menneske som fortjener å komme ut
av skyggen til Nansen og Amundsen blir mer levende slik. Konklusjonen er enkel:
god bok og en del av historien det er verdt å kjenne til.
Han
ledet tidenes norske landoppdagelse i en polar dødsferd.
Da
Norge for første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon, var Otto Sverdrup
Fridtjof Nansens viktigste mann. Som kaptein på Fram utviklet han ferdigheter
som gjorde ham til en selvstendig oppdager og polarforsker.
Sverdrups
virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930,
og hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen er en historisk urett.
Gjennom tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis
reddet han liv og leverte viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble
triumf til tragedie. Etter annen verdenskrig er det skrevet lite om Sverdrup.
Denne nye biografien baserer seg på en grundig gjennomgang av
førstehåndskildene fra skikkelsene omkring Otto Sverdrup og hovedpersonen selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar