Jeg kan
ikke huske hvor lenge jeg har stått i bibliotek-kø for å lese Helga Flatlands
roman En moderne familie som ble
utgitt i 2017. Nå er den lest, og fortsatt er det mange som står i kø for å
lese boken. Etter all omtale og intervjuer med forfatteren hadde jeg forventninger
til romanen.
Innfridde den? Njaaa; «så der» som Pippi
bruker å si. Den både engasjerte og kjedet meg.
I et
intervju som jeg leste i A-magasinet er overskriften: «Hun ville beskrive en moderne familie. Det ble en historie om
besteforeldre med helt andre ambisjoner enn å dulle med barnebarna.» Vel;
slik oppfattet jeg ikke romanen. Jeg leste den slik at besteforeldrene ikke
ønsket å miste kontakten med barnebarna. Tvert om, det var datteren som holdt
avstand etter å få servert nyheten om at foreldrene skal skilles. Foreldrenes ambisjoner fikk ikke jeg med meg,
annet enn at de var lei hverandre.
I 70
års-dagen til bestefar Sverre, som familien feirer i Italia, smeller bomben: han
og bestemor Torill skal skille seg. Det er helt uforståelig for de voksne barna
Liv, Ellen og Håkon. Den som tar det tyngst er eldstedatteren Liv; hun går helt
i kjelleren. Eksistensgrunnlaget hennes er truet. Vi følger familien i to år
fremover, og fortellerstemmene er Liv, Ellen og Håkon.
Engasjerte
gjorde romanen fordi jeg ble lei sutringen til Liv. Hun irriterte meg. Greit, kipt at foreldre skiller seg uansett alder. Men sannelig har denne familien
mange goder ved at de bor relativt tett og foreldrene stiller opp for
barnebarna. Jeg kjedet meg innimellom fordi jeg synes at romanen maler for mye
over samme tema. Kanskje det hadde blitt litt mer liv i den om besteforeldrene
virkelig hadde slått ut håret.
Men,
absolutt interessant tema. Et av TV-programmene som har interessert meg er BBC
programmet Escape to the Country. Mange av de som ønsker seg et drømmehus på
landet er pensjonister. Det er ikke grenser hva de skal gjøre i sin
pensjonistalder. Et nytt liv skal de få. Av og til lurer jeg på om de tror at når de kommer til en viss
alder så snur det, de blir yngre og sprekere. Pytt; det er ingen sak å fly opp
og ned en bratt trapp når en er 80. Faktisk er det slik at en del av de nybygde
boligene rundt der jeg bor er eldre ektepar. Hus med store hager og to etasjer.
En plastikkirurg forteller i Moss Avis i dag at han har 80 åringer som har
utført en facelift. Her kan det skrives bøker i massevis – det er bare
fantasien som setter grenser.
Mye er
skrevet om romanen til Flatland, men jeg avslutter her. Forlaget
beskriver innholdet slik:
«Etter
førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti
år, nylig pensjonert - og føler seg ferdige med familieprosjektet.
Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.
For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.
Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene - men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien.
Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser - og om hva som egentlig utgjør en familie.»
Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.
For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.
Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene - men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien.
Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser - og om hva som egentlig utgjør en familie.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar