Dei sju dørene – Agnes Ravatn kaller romanen hun har skrevet en moderne gresk tragedie

Jeg er fan av forfatteren Agnes Ravatn og har lest alle bøkene hun har utgitt. Liker også at hun byr på seg selv innenfor fornuftige rammer, som her i NRK programmet Norge Rundt i 2017 i innslaget Forfattevenner der hun forteller fra sin nye tilværelse som småbarnsmor på et nedlagt småbruk i Sveio. Om at ønsket om ro til å skrive har gjort at hun begynner å skrive bøkene med penn, og at hun etterhvert går over til PC frakoblet Internett. Vi møter henne sammen med forfatteren Einar Økland som hun kaller en drømmenabo. Han kaller henne vår tids Sigrid Undset.

Om Agnes Ravatn kan sammenlignes med Undset skal ikke jeg våge meg på å mene noe om. Jeg har nå lest ferdig den siste romanen hun har skrever Dei sju dørene som forlaget Samlaget beskriver slik:

«Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

Dei sju dørene er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.»

Her i TV programmet til Hans Olav Brenner forteller Agnes Ravatn om hvordan hun fikk ideen til romanen, hun kaller romanen en moderne gresk tragedie, og at hardbarka krimlesere kan forvente seg en nedtur.

Jeg ble ikke skuffet. Tvert imot. En godbit av en bok. Agnes Ravatn er en spennende forfatter å følge. En forfatter som skiller seg ut på en positiv måte.

Her i Sunnmørsposten kan du lese mer om romanen:

«Agnes Ravatn har ikke skrevet roman siden gjennombruddet med «Fugletribunalet» kom i 2013. Hun har skrevet selvhjelpsbøker, en bok om filosofi samt mange essays. Men nå merket hun at hun hadde «levd» litt, hun hadde noe på hjertet igjen.

– «Dei sju dørene» hadde ikke blitt til uten pasienterfaringen. Men boken er ikke blitt en «sykehistorie», det er bare bakt inn, forteller Ravatn oss. Og vil ikke avsløre for mye. Den nye romanen er nemlig en spenningsroman, en riktig page turner, som handler om en leietaker som forsvinner, en ekspert i greske tragedier og en travel helsebyråd. Bland inn en kynisk legedatter og en veldig mørk hemmelighet, så har du rammene for «Dei sju dørene».»