14. apr. 2018

Bokomtale: Kvinnen i Isdalen. Nytt lys over norgeshistoriens største kriminalgåte av Dennis Zacher Aske


«Hun blir funnet død og forbrent på et vanskelig tilgjengelig og bortgjemt sted i utkanten av Bergen en tåkefull dag i november 1970. Det er et uhyggelig funn. Merkelapper er fjernet fra eiendeler. En «hemmelig kode» blir oppdaget. Kvinnen brukte forskjellige parykker. Hun byttet mellom ulike navn. Vitner som hadde sett henne, ga næring til konspirasjonsteorier. Pressen slo mysteriet stort opp.

Navnet Isdalen gir i seg selv frysninger. I årenes løp hadde det skjedd tragiske ulykker mellom de bratte dalsidene. Området der kvinnen ble funnet, hadde derfor på folkemunne fått det enda mer uhyggelige navnet Dødsdalen. Få kriminalsaker i Norge er blitt så omspunnet av myter og gåter som denne. Ingen visste hvem hun var. Ingen visste hvor hun kom fra. Ingen visste hva hun gjorde, og ingen hadde meldt henne savnet. Vitner observerte henne med ukjente menn. En mystisk drosjesjåfør, som var blant de siste som så henne i live, skal aldri ha blitt oppsporet. I løpet av kort tid ble etterforskningen utvidet tildet meste av Europa. Selv om ryktene gikk, benektet politiet i mange år at Politiets overvåkingstjeneste var involvert i saken.

Etterforskningen viste at liket var brent med bensin. Spor av noe bål ble ikke funnet, men politimesteren i Bergen konkluderte med selvmord mindre enn en måned etter at funnet ble stadfestet. En ulykke ble også antydet. Fra flere hold ble det hevdet at politiet la lokk på saken. Så sent som i 2002 uttalte sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste i Bergen: «I Isdalsaken blir det ikke gitt noen kommentarer. Jeg kan ikke engang svare på hvorfor vi ikke vil kommentere den.»

Jeg fikk frysninger innimellom når jeg leste boken til Dennis Zacher Aske: Kvinnen i Isdalen. Nytt lys over norgeshistoriens største kriminalgåte.  Sitatet over er fra bokens innledning. Det er bare å innrømme; jeg kunne lite om krimgåten før jeg leste boken. Etter å ha lest boken er det bare å si at det er en utrolig historie. En bok for krimhungrige nordmenn.

Det har vært skummelt å gå ut i mørke om kvelden de siste dagene. Selv er jeg vokst opp med en forsvinningssak i nabolaget som aldri ble oppklart.  Spørsmålet om vedkommende hadde reist hjemmefra av egen fri vilje eller ble drept har aldri blitt besvart. Når historien under oppveksten innimellom dukket opp i ukeblader, ble uhyggen rundt saken forsterket. Jeg kjente på denne uhyggen under lesingen av boken til Dennis Zacher Aske som er utgitt i 2018.  Litt for mye gjentakelser synes jeg, men forfatteren skriver i innledningen at dette har han gjort bevisst for å gjøre det enklere for leseren å holde oversikten.

Kapittel 1-15 i boken er presentasjon av etterforskningen. De siste kapitlene er forfatterens egen etterforskning, spørsmål og synspunkter. Etter å ha lest boken stiller jeg et stort spørsmål ved at kvinnen begikk selvmord.

Krimforfatteren Gunnar Staalelsen har skrevet forord i boken. 


«En ukjent kvinne blir i november 1970 funnet død og forbrent i Isdalen ved Bergen. Raskt viser det seg at hun har operert med en rekke forskjellige identiteter og er blitt observert flere steder i landet. Men hvem hun er, hva hun foretok seg her til lands og om det var drap eller selvmord, blir aldri avdekket. Forklaringene har variert voldsomt spesielt har spionasje stått sterkt som forklaring på hva hun drev med.

Forfatteren har gått gjennom politiets etterforskning dag for dag fram til saken ble henlagt og har selv etterforsket hele saken på nytt. Etter hvert blir det klart at politiet har oversett viktige spor underveis. En rekke nye opplysninger gir svar på hva kvinnen gjorde i Norge og hvordan hun døde.

Denne intense beretningen gir et helt nytt bilde av den gåtefulle kvinnen i Isdalen.»

2 kommentarer:

  1. Flott omtale av en bok som jeg opprinnelig ikke hadde tenkt å lese. Nå ser jeg at det er masse jeg ikke vet om denne kvinnen i Isdalen, en dal jeg har beveget meg nær flere ganger, men aldri inn i :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å gå der i skumringen hadde ikke jeg turt :)

      Slett