«Å lese en forfatters liv gjennom bøkene han
har skrevet, er en farlig øvelse. Først og fremst står man utsatt til for
overivrige tolkninger: Han tenkte åpenbart slik, for han skrev det jo. Det er
så mye man kan få til å passe til et prisme som er ferdig innstilt, et bestemt
perspektiv på et liv som i realiteten — uten unntak — er mer komplekst. Alle
biografier over skjønnlitterære forfattere balanserer mot denne risikoen. Hva
de har skrevet i ulike livsfaser, antas å speile en livsverden og dens karakteridealer.
For forfattere av fantasifulle barnebøker åpner muligheten seg for allegorier
og fabelfigurer som forsterker bestemte karaktertrekk som forfatteren åpenbart
har ønsket løftet frem. Men å sette likhetstegn med ham er åpenbart for enkelt.
For Roald Dahl var verken Willy Wonka, den fantastiske Mikkel eller Dannys far
i fasanjakten. Alle tre skikkelser avslører imidlertid sentrale trekk ved
utsynet over livet han hadde da bøkene ble skrevet.»
Hvorfor
leste jeg aldri bøker av Roald Dahl da jeg vokste opp har jeg tenkt mye på
underveis i lesingen av den interessante biografien som Øivind Bratberg har skrevet og som ble utgitt
i 2016: Roald Dahl Grensesprengeren.
Var det barnelitteraturens portvoktere, bibliotekarer og lærere, som de
beskrives i boken og som var negativt innstilt til hans barnebøker, som er
årsak til at jeg ikke kan huske Roald Dahls bøker fra skolebiblioteket og det lokale biblioteket. Det blir bare spekulasjon
fra min side. Samtidig er det mer enn merkelig at jeg, som leste som så mye at jeg etter
hvert måtte lese voksenlitteratur for å stille min «hunger» etter bøker, ikke
kan huske bøker av Roald Dahl.
Novellesamlingen Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone
Like You), som ble utgitt i 1953 og på norsk første gang i 1955, har jeg notert
meg for lesing.
Forlagets
omtale:
«I 2016 var det hundre år siden Roald Dahl ble
født. Denne forfatteren med norske foreldre er kjent for alle som har vært
gjennom barnelitteraturens klassikere, og andre vil kjenne ham som
grøssernovellenes mester fra etterkrigstiden. Men mennesket Dahl er lite kjent
for norsk offentlighet. Det var et liv fylt av motsetninger.
Outsiderstatusen var en rolle Roald Dahl
dyrket bevisst og som han brukte til å utvikle en barnelitteratur med uvanlig
bitt - ofte bisarr og brutal, alltid på barnets side. Han var sterkt preget av
opplevelsene i skole og flyvåpen og næret den skepsis overfor autoriteter som
bare britisk kostskoleliv kan skape. I løpet av sitt eget voksenliv ble han
gang på gang truffet av personlige tragedier som formet både livssyn og
litteratur. Men han beholdt også et sentimentalt syn på verdisettet han selv
gjenkjente hos barn: det ærlige, rene og barnlige. Roald Dahl -
grensesprengeren går opp stiene i Roald Dahls liv og spør hvilke ideer han
målbar og hvordan hans liv og forfatterskap kan forstås i dag.»
