Boken ble utgitt i 2006 og det er utvalgte noveller fra samlingene Ingens (1992). Den misunnelige frisøren (1997), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004), med etterord skrevet av Roy Jacobsen.
Jeg har lest mange bøker Lars Saabye Christens har skrevet, men aldri noveller han har skrevet. Novellene i boken er gode med et bredt spekter av tema. Historiene overrasker, gjør meg trist, og som den første novellen i boken, En gang må være den første, den fikk meg til å gapskratte. En smakebit:
«Det var i kjelleren hos Jonny vi fant den:
vinballongen. Den stod innerst i boden, under hyllene med norgesglass,
skismøring, malingbokser, musefeller og hermetikk. Et gummirør stakk opp av
tuten. Det kunne man drikke av. Det gjorde vi. Det var lørdag. Verden stod
stille. Vi satt med ryggen mot veggen.
— Jeg blir aldri full, sa Jonny.
— Åssen veit du det? spurte jeg.
— Bare veit det.
— Da så.
Jonny ga røret til meg og jeg sugde. Det
smakte ikke noe særlig, tvertimot, men dette var heller ingen fornøyelse, det
var blodig alvor.
Kjenner ingenting, sa jeg.
Det er
det jeg sier.
Jeg ga røret til Jonny igjen. Han dro inn, ble
helt flat i trynet og øynene bulte liksom ut, han ligna en passe sliten
flyndre.»
