26. jul. 2014

Ned til Elva (Peace Like a River) av Leif Enger - en sjelden og god roman



Fortellerstemmen i romanen Ned til Elva er Reuben Land og vi befinner oss i begynnelsen av 1960- årene i Midtvesten (USA). Reuben er voksen, men hendelsene han forteller om går tilbake til da han var elleve år, var sterkt astmatisk og bodde sammen med faren Jeremiah, broren Davy på seksten år og søsteren Swede på ni år. 

Faren har en sterk gudstro. Det fikk han etter at han mirakuløs vis overlevde en tornado. Det gjorde at han avbrøt sine legestudier og begynte som rørleggerassistent. Moren forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen:

«Hun forsøkte lenge - lenge nok til at Swede og jeg ble født – men hun må ha følt at far hadde brutt noe av pakten mellom dem imellom. Hun dro uten noen forklaring og uten å gi noen livstegn.»

Faren jobber som vaktmester på skolen i byen Roofing da han oppdager to av elevene, to gutter, overfaller en medelev i en garderobe. Den som overfalles er Dolly som er Davys kjæreste. Faren gir de halvkriminelle grisebank og de sverger å hevne seg på familien. Det eskalerer da drittsekkene kommer hjem til dem og tar med seg Swede på en kjøretur for å skremme. Men det tragisk skjer da de kommer tilbake en natt, bryter seg inn i huset. Davy ligger klar med Winchesteren og dreper dem med Reuben som vitne på guttas soverom.

Davy fengsles, men før dommen faller, klarer han å rømme. Alt oppstyret rundt drapene medfører at den usympatiske rektoren ved skolen sier opp Jeremiah. Det nærmer seg jul. Lite penger hadde de fra før, og mindre skal det bli når faren er uten fast inntekt. Faren pådrar seg lungebetennelse.  De kommer seg gjennom jula bl a ved hjelp av noen som ikke har mistet troen på familien. Den største overraskelsen er at de arver en ny husvogn etter at en, etter barnas oppfatning noe innpåsliten husvenn, dør. Faren bestemmer seg for å selge det lille de har og reiser med barna på leting etter Davy til Badlands og Nord-Dakota.

«Vi la av gårde den toogtjuende januar, etter en frostklar soloppgang. Jeg husker hvordan fronten på Plymouthen steilet av den overrumplende tyngden bak. Jeg husker hvor underlig og fattigslig huset så ut, sammenlignet med naboens hus, mens vi gled av sted. Det så allerede ut til å ha antatt samme ånd som disse gisne låvene som står der grå og glemte og bedrøvelig til salgs for enhver som måtte gidde å betale for dem. Og du godeste så kaldt det var. Vi hadde hatt en toukers kuldeperiode med nattetemperaturer på rundt tredve minus i snitt, noe som var lite oppløftende for Swede og meg....»

Barna har ulike personligheter. Davy er den stille, mutte og sterke. Reuben er den svake bl a pga sin astma og faren er hans store helt. Han har stor tro på at faren kan få mirakler til å skje og har selv observert det, noe de andre to er mer tvilende til. Lillesøster Swede er «limet». Hun sjarmerer alle, er belest og har en forfatterspire i magen som hun bruker til å skrive historier. Men alle tre har en sterk kjærlighet til hverandre og til faren. Men det skal holde hardt for de strabaser de blir utsatt for etter de fatale drapene. Ikke minst når Reuben trekkes inn i retten for å vitne om det som skjedde drapsnatten og tiden før.

Selv om romanen er langsom i sin form inneholder den mye dramatikk og er derfor spennende. Men det som skjer er uforutsigelig. Den er vakker, både hva angår beskrivelsen av relasjonene og kjærligheten mellom mennesker, og naturen som er barsk i den årstiden historien pågår. Den engasjerer. For meg var spørsmålet ofte om ikke faren var litt vel naiv og overlot for mye til Gud og på den måten overlot for mye ansvar til barna. Reuben må innimellom ta vanskelige valg for en elleveåring. Men så måtte jeg tenkte tilbake til tiden denne historien foregår i, samfunnet de levde i og hvilke alternativ som forelå, og at det kaotiske som til tider skjer ikke er enkelt å forutse. All uroen faren hadde som han ikke kunne dele med barna. Bl a hva som kom til å skje dersom sønnen ble pågrepet før de fant han. Det viktigste er at barna har en far de kan stole på. Romanen er til tider sørgmodig og en kan ikke la være å krysse fingrene for at det skal gå bra for denne hardt prøvde familien. Men gjennomgående trist er den ikke - en kan ikke la være å le av enkelte episoder mv.





Ned til elva av Leif Enger er forfatterens debut-bok. Enger er amerikaner med norske aner. Han ble født i 1961 og vokste opp i Minnesota. Han har jobbet som journalist i mange år for Minnesota Public Radio, før han ga ut sin første roman. Romanen på 364 sider ble utgitt i 2001 og på norsk for første gang i 2010.  Romanen ble godt mottatt av kritikerne, også norske kritikere. Det fortjener den for dette var en roman av de sjeldne. At det tok ni år før den ble oversatt til norsk er litt underlig synes jeg. Boken jeg har lest har jeg kjøpt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar