24. mar. 2017

Fabelaktige Fiff og Fam - "slutt er slutt"


Fabelaktige Fiff og Fam er en dokumentar som jeg så på NRK for noen år siden og som jeg så igjen på Filmbib. Den ligger også ute på internett.  

Filmen ble produsert i 2009, er på under 30 minutter og innholdet er:

«En skikkelig feelgood-dokumentar om to venner på 90 år som har kjent hverandre siden de var fem. En fin historie om å være mye eldre på utsiden enn innsiden.»

Jeg synes det er en vidunderlig film – en film som gjør meg optimistisk. Fiff og Fam reiser til et sted som de tydeligvis er hvert år, Hotell Borge.

Fiff og Fam er ulike personligheter, har levd og lever forskjellige liv. Allikevel er de fortsatt venner. De samtaler, men kan også være stille sammen. De snakker om livet i dag, fortiden og fremtiden. Hvordan de oppfattes av yngre mennesker, hvordan livet har vært og døden er noe av temaene. De nyter livet. Det oser sommer av filmen, ikke bare sol, men det vidunderlige sommerregnet. Ordet «venner» får en verdi ved denne filmen.

Til slutt leser den ene diktet som betyr mye for meg og som jeg har skrevet om i innlegget – et dikt som får en ekstra dimensjon ved å se filmen:


Å se Fabelaktige Fiff og Fam er for meg som et pusterom i livet.



22. mar. 2017

Norsk sokkel av Heidi Linde

Romanen Norsk Sokkel (2015) av Heidi Linde fikk meg til å tenke på boken jeg skrev om i innlegget:


Da tenker jeg på komposisjonen. At det er flere hverdagshistorier med link til hverandre ved at en biperson, nesten ikke det engang, i en fortelling, blir hovedperson i neste fortelling. Den første historien omhandler livet til Ragnhild, i nåtid, med tilbakeblikk på livet før ektefellen valgte å legge seg inn på avrusingsklinikk. I neste historie er hovedpersonen svigersønnen Kristian.  Jeg syntes det funket veldig bra, og synes Norsk sokkel var en god roman. 293 sider og boken har jeg kjøpt.



«På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.»

21. mar. 2017

Lørdagsstubber: Alf Prøysens kortnovelle Forsinket reportasje (1960)


I 1960 ble det utgitt 24 kortnoveller.  Etter å ha lest disse er jeg kommer over halvveis i boken. Mer om den i innlegget:

Her er utdrag fra kortnovellen Forsinket reportasje fra 14. mai 1960:  

«Så du ikke brølløpet?
Så synd
Det var virkelig noe å se på, det får 'n si. Om vi har fått fjernsyn? Er du gæln du a, nei vi var hos Andersen, og det var virkelig noe å se på. Men tenk at han gikk foran henne inn i bilen da dom skulle hjem fra kjerkja, jo da, det gjorde’, og det er blitt kritisert i flere aviser har jeg sett i Publikums røst og sånn. Og du verden som a Elizabeth hadde tapt seg du, hu gråt, det gjorde a, hu tenkte nok ikke på at det var fjernsyn.»

Det er ikke et hvilket som helst bryllup de ser på:

«Han Philip? Jo da, vi så’n da, det var han som førte a Margaret oppover golvet da, han var like stiv som han bruker å væra han, stram kar bevares, men han ser litt mellomfornøyd ut synes jeg, det æ’kke noe sus over’n. Jeg synes han kunne væra gla tel jeg, han går der og gjør ikke det skapte grann, det er hu som jobber! Nei, jeg må le a’n Olaf, han dreiv og reparerte mopeden sin og så kom’n inn etter ei pussefille akkurat da biskopen spurte brudgommen.

-Sett deg og se litt på du óg nå Olaf, sa jeg og la ei avis i sofaen. – Ville du hatt a Margaret du a Olaf, sa jeg sånn på gøy, og veit du å’n svarte?- Jeg ville ikke hatt a over ryggen min for ei regnskur, sa’n og dura ut igjen...»


20. mar. 2017

Glade jul av Rune Johansen


Glade jul av Rune Johansen er en liten fotobok om den norske julen. Julen vi alle har et forhold til på en eller annen måte. En bok jeg fikk da jeg tegnet ett års abonnement på magasinet Fotografi.


«Glade jul var en stor suksess da den kom ut i november 2010. Rune Johansens julealbum dokumenterte den norske juletradisjonen på en varm og personlig måte – og ble en gavebok som lå under veldig mange juletrær det året.

Førsteopplaget solgte ut raskt, og dette har ført til at Rune ønsker å gjøre Glade jul til en gave for enda flere. Boken blir derfor nå relansert i en ny utgave. I nytt og mindre format, med postkort i klaffene og nye bilder.»

Boken er et eksempel på at med litt kreativitet og et kamera kan man få til mye.


Nå er den noen måneder siden jula ble satt opp på loftet her i huset. Men; det var en nisse som var planlagt for søpla, i beste fall for loppemarkedet. Så har det vært slik at hver gang jeg har tenkt å ta den ut i dunken, får jeg dårlig samvittighet. Den ser så gruelig stygt på meg...Inntil videre står den i rotkroken. Mulig den vinner og havner opp på loftet sammen med det andre julestæsjet og kommer ned igjen i desember...


19. mar. 2017

Lørdagsstubber: Alf Prøysens kortnovelle Debatt (1959)


Denne uken har jeg lest 31 kortnoveller utgitt i 1959. Mer om boken i innlegget: 

Her er utdrag fra kortnovellen Debatt fra 13. juni 1959:

«Tredjeklassingen følje godt  med i avisen. I dag sitt han og læs et innlegg om  kvinnelige  prester.
- Je lyt flire, sier'n . – Nåvil kvinnfolka bli prester! Å da skulle je fryde meg!
- Det ska vara likt for både kvinnfolk og mæinnfolk, sier a mor.-Kvinnfolka kæin gjøra arbe like godt som mæinnfolk det har du da sett mange gonger.
- Å ner da?
-Tja, du kæin bære tenkje på a tante Ernma. Hu kæin både å mure grunnmur og bygge hus hu.
- Men hu kæin itte å laga mat , det har du sagt mange gonger.
- Hu behøv itte a laga mat hu som om arbe ått andre. Og tenkj på æille jiinten  som æ drosjesjåffører og trikkekonduktører.  Når dom kæin det, sa kæin dom da likesåvel bli prester.»

Diskusjonen fortsetter og mor blir irritert på poden, men poden får det siste ordet:

«-Åssen e det du tala da gutt?
-Hå hå, Det sku je fryde meg, hu ha glømt no der a tante Emma om hu æ æiller så klok og ha søtti i æiller så mange komiteer.
-Men åssen?

-Men trur du a tante Emma og slike som henni vil gå i fotsid kjole slik som presten du da? Æiller i væl’n. Det tør dom itte. «


18. mar. 2017

Jakten på Thunder - av Eskil Engdal og Kjetil Sæter




Gode bøker fortjener gode omtaler. Derfor opplever jeg det som mer krevende å omtale bøker jeg liker ekstra godt. Som boken til Eskil Engdal og Kjetil Sæter: Jakten på Thunder.

For meg er boken midt i blinken: interessant, lærerik, spennende, nedslående og sjokkerende lesning. Samtidig ligger det et håp i det jeg leser. At det finnes mange engasjerte og flinke mennesker som jobber mot miljøkriminalitet. Mennesker av typen «leve Toten, skit i Norge» må holdes utenfor maktapparatet. For å bekjempe miljøkriminalitet av denne typen må det et internasjonalt samarbeid til. I det samarbeidet må også miljøorganisasjoner inn. Jeg håper mange, mange leser denne boken. Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar.

Jakten på Thunder er en faktabok utgitt i 2017 av forlaget Vigmostad & Bjørke. Den handler om ulovlig fiske som grådige redere står bak. Som utnytter smutthull i lovverket. Som får hjelp av at de kan flagge skipene i røverstater, gjemmer eierselskapene i skatteparadiser. Får hjelp av skipsagenter, havnemyndigheter, banker og forsikringsselskaper. Store deler av den enorme profitten holdes utenfor beskatning. I hjemlandet brukes profitten til å bygge opp forretningsimperium som i tillegg subsidieres av EU og spanske myndigheter. Det er mafiatilstander som er skremmende å lese om.

Thunder var et av seks piratskip kalt «The bandit 6» ble jaktet på i fire måneder blant annet av Sea Shepherd. Skipet ble brukt til ulovlig fiske av patagonisk tannfisk i Antarktisk. Hoveddelen av boken handler om jakten på fartøyet som endte med at rederen, som ikke var enkel å oppspore, ved hjelp av offiserene ombord i skipet valgte å senke skipet for å skjule den ulovlige lasten. Men boken gir også et helhetsbilde av problemområdet.

Slik var starten for skipet:  

«Den 23. mars 1969. Det var en håpefull vårdag i Ulsteinvik på den norske vestkysten.

Ved utskipningskaien på Hatlo Mekaniske Verksted lå en skinnende nybygd hekktråler med det siste innen filetmaskiner, avskinningsmaskiner, et veldig fryserom og innredning for et mannskap på 47. Skipet hadde også aircondition, som skulle gjøre det svalt selv i tropiske farvann.

Det var den mest avanserte fabrikktråleren som noen gang var bygd i den tradisjonsrike verftsbygda. Fartøyet skulle til Færøyene, der det skulle lede færøysk fiskeri inn i den moderne tid.

«Voner du navnet høyt vil bære. Vesturvon skal navnet ditt være», leste gudmoren før hun lot champagneflasken smelle inn i siden på skipet som mange år senere skal bli kjent som Thunder. Deretter ba verftets disponent gudmoren om å følge båten med gode tanker resten av sin levetid.

På Færøyene ble tråleren mottatt av et hornorkester og en jublende folkemasse.Den første skipperen, den tause og myndige Davor Poulsen, holdt andakt i salongen hver søndag, uansett hvor godt fisket var. I flere år fisket de på bankene rundt Grønland, to ganger fikk skipet et motorhavari og måtte slepes sørover. Men Vesturvon var en overlever, mens stormen blåste takene av husene på Færøyene og slepetrossen røyk, kom tråleren seg mirakuløst til et verft i Danmark.

Etter 17 års tjeneste i torskefisket rundt Grønland og Færøyene ble Vesturvon solgt til det tradisjonsrike engelske familierederiet Boyd Line. Da skipet i 1986 seilte inn til den engelske havnebyen Hull, fikk det navnet Arctic Ranger.»

Som det står i boken, under navnet Thunder skulle skipet etterhvert forsvinne  «inn i en malstrøm av fordekte eierselskaper, bisarre skipsregistre og lyssky ekspedisjoner.»

Skipet fikk en tragisk slutt – her er det som mannskapet på skipet til Sea Shepherd, Bob Barker, som observerer at skipet synker 6. april 2015 – kjenner at jeg bare blir trist av å lese dette:

«Så kommer mannskapet opp på broen for å ta et siste farvel med skipet de har fulgt i 110 døgn. Klokken 12.52 legger Thunder seg ned i havet. Det er akkurat som om skroget steiler. Først flommer vannet over bakerste del av akterdekket, snart slår det inn mot rutene på styrbord side av styrehuset, kjølen reiser seg 80, så 90 grader. Ikke lenge etter er bare de to ankerklyssene synlig som to øyne som tar en siste titt på himmelen for de takker av etter 46 års tjeneste. Luften som presses ut av skipets indre, reiser en flere meter høy vannsøyle, som en geysir. Idet den forreste delen av baugen slukes, farges sjøen turkis. Så lukker havet seg stiller rundt Thunder og forsegler skipets 3,8 kilometer lange reise i graven.»


Her er en video på You Tube fra der skipet går ned: 


12. mar. 2017

Lørdagsstubber: Alf Prøysens kortnovelle Konversasjon (1958)

Privat foto

Denne uken har jeg lest 43 kortnoveller utgitt i 1958. Mer om boken i innlegget: 

Her er novellen Konversasjon fra 1. november 1958:

«Hu Eva sitt ved bordet og et meddagsmat.
- Du ska itte sitta og bøye deg framover når du et, sier mor hennes. - For det fysste så æ det stygt, og for det andre så e du såpass vaksin at du kæin sitta rett i rygga, og for det tredje kæin du få brøstsjukdom. Du såg åssen det gikk med a Gunvor.
- Ja, det var hu det, sier a Eva.
- Og så slik som du svara mor din. Du tru visst du kainn gjøra som du vil nå du har fått en skarve jobb og tene penger sjøl. Je veit nok åssen du flyg på idrettsplassen og skrik og dæinse rock. Såg du det sto i avisen at det var noen ungdommer som hadde vørti helt tulleruske på Gjøvikmarten?
- Ja, det var der det, sier a Eva.
- Det kunne fell likegodt ha vori andre stann óg det. Og så denna stygge motorsykkelkjøringa.
- Je har nå fell ingen motorsykkel?
- Nei, men je kjæm nok hau åssen du satt på bak på denna Bakkomsgutten hår kveld i hele fjorsammar.
- Ja, det var da det. Og det vart da slutt.
- Ja, takk og lov for det. Je trudde du skulle ha lært je, da du såg assen hæin bar seg at.
- Ja, det var hæin det.
- Å dom æ ittno likare dom andre. Je kjæm haug meg sjøl, je i din æilder. Det var itte å flyge etter gutttom om kvelda. Je greide avdrag på både symaskin og livsforsikring, je før je fylte tjue.
- Ja, det var du det.
- Men du må da væta å du vil du óg, Eva?
- Je vil vara meg sjøl. Og så vil jeg ha litt sjokoladepudding. «