21. okt. 2017

«Det er natt, jeg ligger og venter på at sola skal treffe min del av kloden»


Setningen over fant jeg i romanen Det hvite badehuset av Thorvald Steen. Setningen kan konkret knyttes til den mørke årstiden vi er på vei inn i, men den kan også brukes i overført betydning.



Jeg har begynt å lese boken om Edvard Munchs bilder skrevet av Karl Ove Knausgård: Så mye lengsel på så liten flate. Innledningsvis skriver han at etter at Munch hadde hatt en livskrise, gikk han ikke lenger til smerten når han malte, han vendte seg mot utover, mot solen:  


«Og det er ikke vanskelig å forstå, alt begynner på nytt når den stiger opp Mørket viker, dagen åpner seg, verden blir synlig igjen. I de neste tretti årene malte han det han så der, i den synlige verden. Men den synlige verden er ingen objektiv realitet, den fremkommer slik den blir sett av hver enkelt, og Munchs store begavelse lå i hans evne til å male ikke bare det blikket så, men også det blikket var ladet med.»


4 kommentarer:

  1. Jeg likte denne boka godt. Egentlig ikke så rart, da jeg er stor beundrer av både Munch og Knausgård. Kos deg videre med boka!

    SvarSlett
  2. Har ikke lest denne av Knausgård, men hele Min Kamp serien og Om høsten. Liker skrivemåten hans veldig godt.
    Vakre bilder. :)

    SvarSlett