Svøm med dem som drukner – god roman av Lars Mytting

 

Det er lett å forstå at kritikerne var begeistret over romanen Svøm med dem som drukner da den ble utgitt i 2014. Lars Mytting er en god historieforteller. En bok på 467 sider bruker jeg lang tid på. Derfor var det ikke alltid jeg var like motivert for alle detaljene. Men greit nok. Når man har kunnskap slik Lars Mytting har, har jeg forståelse for at det er vanskelig å forenkle.

Litteraturkritiker i NRK starter sin anmeldelse slik:

«Til tider stor underholdning, og jammen lærte jeg noe nytt på kjøpet. Jeg skulle likevel ønske Lars Mytting hadde større tiltro til at jeg som leser kan tenke selv.»

Forlagets omtale

«Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.

Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.

Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?

Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?

Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.»