9. nov. 2018

Rettstridig forføyning En roman om kjærlighet av Lena Andersson



I romanen Rettstridig forføyning En roman om kjærlighet av Lena Andersson er hovedpersonen Ester Nilsson. Romanen om Ester Nilsson er blitt teater. I går, 8. november, var det premiere på forestillingen som spilles på Det norske Centralteateret  som beskriver forestillingen slik:

«En enestående og humoristisk fortelling om forelskelsens systematiske selvbedrag. Vi møter den fornuftige forfatteren Ester Nilsson som skal holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra det øyeblikket hun møter ham snus hennes tilværelse av et altoppslukende begjær. Den kjærlighetshistorien de innleder er gjenkjennelig for alle som har vært forelsket i noen som ikke gjengjelder dine følelser.

Lena Anderssons roman om kjærlighetens vesen har tatt Sverige med storm og vant den prestisjefylte svenske litteraturprisen Augustprisen. I november blir det norgespremiere for dramatiseringen av suksessromanen.»



Nå har jeg lest romanen utgitt i 2013 , og ja, handlingen i romanen er som skapt for teater synes jeg. Slik starter den: 

«Ester Nilsson het et menneske. Hun var lyriker og essayist med åtte tettskrevne pamfletter bak seg da hun var trettien. Egenrådige ifølge noen, morsomme ifølge andre, de fleste hadde ikke hørt navnet hennes.

Med knusende presisjon fornemmet hun virkeligheten inne fra sin bevissthet og levde etter den ambisjon at verden var slik hun opplevde den. Eller rettere sagt at menneskene var skapt slik at de erfarte verden slik den var, hvis de bare var oppmerksomme og ikke løy for seg selv. Det subjektive var det objektive, og det objektive det subjektive. Slik så i hvert fall hennes streben ut.»

Ester lever et tilbaketrukket liv:

«Fra den dagen da hun fant språket og ideene og innså hva hennes oppgave var, ga hun avkall på dyre vaner, spiste billig, var nøye med prevensjonsmidlene, reiste rasjonelt, hadde aldri stått i gjeld til hverken banken eller privatpersoner og hensatte seg ikke i situasjoner som tvang henne bort fra det hun ville bruke tiden på, å lese, tenke, skrive og samtale.

I tretten år hadde hun levd slik, mer enn halvparten av tiden i et harmonisk og rolig forhold til en mann som både lot henne være i fred og tilfredsstilte fysiske og mentale behov."

En telefonoppringning skal endre livet til Ester:

«Mannen i den andre enden spurte om hun ville holde et foredrag siste helg i oktober om kunstneren Hugo Rask. Han arbeidet med levende bilder og tekst i en kombinasjon som ble ansett som både storslagen og særegen. Dessuten ble han verdsatt for sin moralske patos i en overfladisk tid. Mens andre snakket om seg selv, snakket han om ansvar og solidaritet, pleide tilhengerne å si.
Tretti minutters innlegg, det vanlige honoraret.

Ester var ved Sankt Eriksplan da samtalen kom. Det var sent på ettermiddagen, og solen glødet intenst og lavt og stakk henne i øynene. Da hun kom hjem, fortalte hun stolt om oppdraget til mannen hun bodde sammen med, hvis navn var Per. Hugo Rask var en kunstner begge to betraktet med skjerpet oppmerksomhet.»

Allerede imens hun jobber med foredraget syder og koker det i henne:  

«For hver dag hun skrev på foredraget, vokste følelsen av slektskap med objektet. Følelsen gikk fra respekt søndag til ærefrykt tirsdag, og henimot torsdagen en verkende lengsel, og fredagen tn tung savn. «

Og Hugo Rask liker foredraget og Esters besettende forelskelse er i gang:

«Under foredraget satt han intensivt oppmerksom på første benk. Konsentrasjonen i rommet var sterk hos de hundre og femti betalende. Etterpå gikk han frem til Ester med strålende ansikt og takket ved å ta begge hendene hennes i sine og kysse henne på kinnene.
- Aldri har noen utenforstående forstått meg så dypt og med en slik presisjon.

Det suste og bruste i henne, og hun klarte knapt nok å følge med på innslagene som fulgte. Alt hun tenkte på, var den takknemligheten hun hadde sett i ansiktet hans.

Da programmet var slutt klokken fem, holdt hun seg i nærheten av ham og forsøkte å se ut på en annen måte enn hun kjente seg. Kunstnerens sønn var der, en ung mann med skjegg, strikkelue og en direkte og spontan måte å oppføre seg på. Han roste foredraget hennes og sa at de burde gå og ta seg et glass alle tre. Det var det eneste i verden og hinsides den Ester Nilsson ville gjøre. Hvis hun hadde kunnet gå og drikke øl med Hugo Rask denne kvelden, hadde livet hennes vært fullkomment.
Men hun måtte hjem.»


Ester er som Carola synger  - hun er Fångad av en stormvind:

Jag har aldrig slutat tro
Att efter varje natt väntar gryningen
Fast jag inte kan förstå
Så finns det tid för skratt när jag börjar om igen
Känner doften från en stilla ocean
Plötsligt står jag i en levande orkan
Jag är fångad av en stormvind
Fast för dej
Ingenting kan hindra mej
När det blåser i mitt hjärta
Fångad av en stormvind, natt och dag
Här finns bara du och jag
Och det ljus som himlen lämnat kva



«Ester Nilsson er poet og essayist og et fornuftig menneske i en fornuftig relasjon. En dag får hun en forespørsel om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra om med det øyeblikket blir tilværelsen hennes endret og formet av et i utgangspunktet uskyldig, men altoppslukende begjær.

Ester har lenge vært fascinert av Hugo Rask, og da hun holder foredraget, sitter kunstneren selv blant publikum. Han er fullstendig henført, og etter forelesningen møtes de to for første gang. En form for kjærlighetshistorie innledes mellom Ester og Hugo, banal i all sin enkelhet og ondskap, storslagen i sin altoppslukende hengivenhet.

Rettsstridig forføyning er et tidløst drama om lidenskap og makt, frihet og fornuft, som forfatteren ikke bare iscenesetter, men dissekerer. Med djerv humor og enestående presisjon, blottlegger Lena Andersson forelskelsens systematiske selvbedrag.
Romanen har tatt svenske lesere og kritikere med storm, og vant Augustprisen for beste svenske skjønnlitterære utgivelse i 2013.»



2 kommentarer:

  1. Så gøy at denne romanen har blitt teaterforestilling, det skulle jeg gjerne fått med meg. Husker at jeg ikke likte boken så veldig godt, men så sliter jeg litt med å se historien mellom linjene, med denne typen romaner. Har lest hennes siste, og møtte henne på Kapittel, hun var en artig skrue, som jeg gjerne leser mer av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skulle også likt å se forestillingen. Har lest at en anmelder likte forestillingen ihvertfall.

      Slett